Det er lørdag formiddag 8. mai. Solen skinner. Jeg gleder meg til å lese Drammens Tidende på verandaen sammen med en kopp te. Jeg bretter ut avisen, ordene slår imot meg:

«Konnerud – en øy i Drammen.» Lenger ned står det skrevet: «Rikest, hvitest og minst smitte!»

LES SAKEN:

Les også

Magnus (33) bor i lavsmitteland: – Større mulighet til å holde avstand

Jeg må sette fra meg den brennhete tekoppen, det er rett før jeg mister den i fanget. Bruker virkelig Drammens Tidende disse ordene? Jeg ser videre nedover førstesiden, «mens Fjell er hardest rammet i Norge».

Jeg blar fram til sidene som handler om Konnerud, jeg får en flau smak i munnen, er det i et slikt bilde konnerudbeboere vil bli fremstilt? De rikeste og hviteste i byen? Jeg tviler. Det er en sannhet at beliggenhet med større avstander gir mindre smitte, men trengs det å bli vist på en slik stigmatiserende måte?

Det har vært mye snakk om innvandrersmitte under pandemien, noe som helt klart har vært med på å stigmatisere innvandrerne ytterligere, men er det virkelig det de trenger?

Jeg blar videre til sidene som handler om Fjell bydel, her er situasjonen en annen, familier bor i trange blokkleiligheter, det er mange berøringspunkter, felles vaskeri, noe som gjør at smitten sprer seg lettere.

Jeg forstår godt at Hilal Kømurcu ikke kjenner seg igjen i hvordan avisene skriver om bydelen. Hun beskriver en unik kompetanse i skolen som har jobbet i mange tiår med integreringserfaring, hun forteller om det sterke samholdet som finnes på Fjell, barna som leker trygt ute og har besteforeldre i sin umiddelbare nærhet de kan besøke.

Hva hvis heller avisene fikk fram disse momentene? Fjell har faktisk fått til noe enestående. Ville ikke det ha hjulpet alle ungdommene og barna som vokser opp på Fjell, at de kunne føle seg stolte og gå med hodet hevet? Istedenfor at de krymper seg fordi ord som innvandrersmitte blir brukt hyppigere og hyppigere?

Hilal Kømurcu om Fjell:

Les også

Hilal bor i Drammens hardest rammede bydel

LES OGSÅ: