Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg viser til ytringen i Drammens Tidende fra Konnerud IL ført i pennen av Øystein Julsrudden.
Som nestleder i kommunens politiske hovedutvalg for kultur, idrett og frivillighet ble jeg svært bekymret over å lese innlegget.
Først: Vi i Drammen Venstre ønsker naturligvis lag, unger og foreldre på Konnerud alt godt. Vi takker Konnerud IL og alle andre ildsjeler i drammensidretten for deres innsats, og vi er positive til alle satsinger som kan gi mer aktivitetsglede.
Men det er alvorlig dersom kommunens største idrettslag nå er av den oppfatning at det må «tenkes nytt» gjennom å endre strategi fra solidarisk deltakelse i Drammen Idrettsråd til å drive enkeltvis påvirkning av partiene i kommunestyret.
Slik fikk Konnerud IL to millioner kroner fra kommunen uten å søke
Den viktigste grunnen til å opprette våre tre råd for idrett, kultur og friluftsliv, slik jeg ser det, er og var å hjelpe oss politikere til å gjøre gode og rettferdige prioriteringer. Dette skjer gjennom at disse paraplyorganisasjonene har et medlemsdemokrati hvor alle aktører kommer til orde og sammen blir enige om prioriteringene og ønskene de skal sende oss politikere – og at vi politikere stoler på disse vurderingene.
Denne modellen kan bare fungere dersom alle lagene på sitt felt støtter opp fullt og helt om modellen. Så fort enkeltaktører stikker av og begynner med separat lobbyvirksomhet, blir vi politikere i tvil om rådene faktisk snakker alles sak.
Dette er starten på slutten for velfungerende slike råd.
Slik blir det nye superanlegget på Konnerud: – Verdi på 18 millioner
Etter en del år i ulike deler av norsk kulturliv kjenner jeg viktigheten av at alle aktører på et felt snakker samlet. Hovedårsaken til at kultur fortsatt ligger langt bak idrett i støtte fra både politikerne og næringslivet er at idretten er flinke til å snakke med én stemme, mens det på kulturfeltet ofte er «hundrevis» av ulike meninger. Det siste gjør det vanskelig for politikere med begrenset sakskunnskap å gjøre gode prioriteringer – og resultatet blir ofte lavere prioritering for hele feltet samlet.
Dette var hovedårsaken til at vi ville opprette det nye kulturrådet, for å hjelpe oss å samle enhetlige ønsker fra et fragmentert felt. Det er også derfor vi fortsatt støtter idrettsrådet (og Friluftsforum).
Vi vet at det satt langt inne for mange av lagene i gamle Nedre Eiker og Svelvik å tilslutte seg et felles lobbyorgan i regi av gamle Drammen Idrettsråd. Argumentet var at det skulle gi alle tilgang på større ressurser, i form av kunnskap, kompetanse og en sterkere posisjon opp mot lokale og regionale myndigheter.
Dersom ny praksis nå plutselig blir at de tyngste klubbene likevel oppretter sine egne lobbyløp mot kommunestyret, så må følelsen av å sitte med skjegget i postkassa være påtrengende for lagene i kommunens utkanter.
Vi skjønner godt at det har vært frustrerende å vente på to og et halvt års ørkenvandring med kommunesammenslåing og opprettelse av nytt planverk. Det er også forståelig at man er skuffa over nivået på investeringsbudsjettet for idrett og er utålmodige.
Konnerud IL, Høyre og Arbeiderpartiet setter imidlertid hele drammensmodellen i fare hvis de setter i gang sine egne sideprosesser. Dette utfordrer ikke bare kvaliteten på beslutningene i mitt hovedutvalg, men også hele integriteten og legitimiteten til den nye kommunen, som er helt avhengig av slike felles organer som sikrer at alle er med.
Utfallet av å åpne opp for «hver mann for seg» er åpenbart. Lagene med størst kapasitet og kompetanse på lobby fra sentrale, ressurssterke områder av kommunen vil klare å rope høyest, mens mindre lag med små ressurser i utkantstrøk vil havne i skyggen. Erfaringene tilsier at de mest høylydte da også kommer til å vinne de politiske kampene.
Høyre og Arbeiderpartiet kokte sammen denne dealen på bakrommet før sommerens siste kommunestyremøte og er ansvarlige for fremgangsmåte og prosess i det som nå har skjedd.
Som nestleder i idrettens hovedutvalg ber jeg Høyre og Arbeiderpartiet svare meg på om de vil fortsette å støtte opp under modellen hvor Idrettsrådet snakker på vegne av idretten, eller om de nå oppfordrer idrettslagene til å påvirke politikerne direkte hver for seg.
Dette er en sentral avklaring for hvordan alle lag skal prioritere sin samfunnskontakt i årene framover og den bør derfor komme raskt.