Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Festivalsommeren 2020 er avlyst. Hvor sterkt savner du konsertene – og hva risikerer vi å miste? Kan et bilde fra en åker hjelpe?
Du veit du savner konserter … når det tar litt tid før du ser at dette er tre skurtreskere i en åker.
Et meme; et bilde som ser ut som en sein kveld på konsert med rufsete hoder foran en stor lysrigg på en scene, med teksten om skurtreskerne klistra på. Det er opprinnelig fra en amerikansk bomullsåker, men har gått sin seiersgang i sosiale kanaler – «sosiale»(sic) – blant musikkinteresserte nordmenn. Kanskje særlig ivrig delt blant fans som meg, så opptatt av musikk at vi ble yre da noen lokka med det forbudte ordet konsert.
Et annet morsomt bilde: Du får gå på årets folkefest i byen, hvis du trer deg sjøl inn i en dings som også opprinnelig er fra landbruket; en sånn traktordekkslange. Med en halvmeter oppblåst gummi rundt seg, dumpes man mykt vekk fra alle andre rundt.
– Man får utdelt en svart badering, tredd over skuldrene. Problem solved! kniste en av byens største arrangører da slike var samla for å prøve å løse flokene i konsertforbudet. Resten av ansvaret kniste hun ikke av, tvert imot hang det mørke skyer over folk fra byens scener og utøvere der de satt på Grønland rett før ferien. For det er en pålagt, viktig meter som gjelder – én meter som driver enkelte mot konkurs nå. Selv om helseministeren og kulturministeren denne uka sa at de vil løse opp på det de kan.
Lyd, lys, flyt: Noen har faktisk som jobb å planlegge 150 000 menneskers trygge flyt gjennom sentrum i ei festivalhelg. Andre setter opp betalingsløsninger og data om publikummere: Drammensbosatte Johannes Øvland jobber med det siste i firmaet Espos, blant mange jeg har snakka med om å manøvrere koronaens følger:
– Vi er selskaper som tenker langsiktig for å beholde arbeidsplasser og videreutvikle vår spesialkompetanse. Vi har i praksis 15 måneder uten inntekt nå. Og dét er hvis neste år går bra (Ballade.no i juni).
Før ferien møtte han en annen drammenser, Høyres Kristin Ørmen Johnsen, om å åpne krisepakka for flere i kulturbransjen. Akkurat nå har de den stilleste sommeren på mange tiår. På et par hundreår, kanskje? Hvem har ikke sett gamle foto og raderinger fra tettpakka lag rundt musikanter på lystscenen i parken? På Sankevollen i Bragernesåsen var det dansemoro, lenge før musikk ble forsterka elektrisk. Stimle sammen er menneskets trang, men sammenstimling er det vi ikke får i år.
Undersøkelser viser at kun de ivrigste av oss er klare for konsertsalene nå (tall fra Norsk Publikumsutvikling). Mange vil det skal bli «helt trygt» først, og snart får vi vite hva drammenserne tenker om å troppe opp, for kommunen har sendt ut sin egen undersøkelse. I mellomtida er årets Elvefestival avlyst. Ingen proseccofor femtiåringer i vaffelvest i år! De kan finne den, et steinkast bort på torgene: Uteserveringene står som et lite trekkplaster på såret, men uten popstjerna Ellie Goulding.
Det blir neppe kardemommekaffe fra Sahara på Strømsø torg, heller, der vi nå er vant til å snuse oss fra verdensdel til verdensdel, på Globusfestivalen. Små og store arrangører i nye, stor-Drammen avlyser, utsetter, vrir på det de kan. Union Scene lanserer koronatilpassa bakgårdskonserter. De første som turte prøve seg, satte ny standard i byen mens andre holdt stengt, på en kafé i sentrum for 25 betalende. Nå følger de opp med ekstremt eksklusiv Jørn Hoel i august. En kommuneoverlege som ymter om en potensiell andre og tredje smittebølge lurer vel i bakhodet på enhver, uansett hva du helst bruker sommeren din på.
Hvis noen sier ordet strømmekonsert til meg én gang til vanker det en rett høyre. Neida. Jeg gir dem sikkert en fattig, liten tommel opp denne gang også, framfor en neve.
Alle artistene som er annonsert for Unions bakgårdskonserter, har strømmet. Jeg følger med på digitale DJ-sett og stuekonserter, jada, men særlig sosiale er de ikke. Så kan Facebook finne opp nye små følelsesikoner så mye de vil. De klarer ikke matche det vi egentlig trenger, som da en demning brast i meg på en av de få konsertene før sommeren (les om den her). Et annet bysbarn hyllet amatørjammen på puben Pavarotti som verdt hver krone. Tiltross for at hun egentlig ikke liker gitarriff og coverrock, var det dette hun trengte, skreiv hun på Facebook.
Å komme sammen med andre i det. Å ane kjøtt og blod på andre sida av meteren, etter nedstengt vår, gjorde musikkopplevelsene våre mer intense. Live kulturopplevelser tilføres noe nytt nå, om de utspilles på spesielle, begrensa, kanskje rare steder. Et par artister i Oslo tilbyr smittevernregulerte bakgårdskonserter. Noe for noen sameier i Drammen? Eller kanskje de vil spille på Sankevollen – eksklusivt billettsalg til dem som er med å bære utstyr opp, da snakker vi!
I sommer har jeg gjort som de fleste nordmenn, feriert i Norge, fjell og fjord, fjern og nær. Sykla langs åkre i Sande. Vakre, dunete, mykt blekgrønne, så gule, kornåkre. Det er fint det òg. Kanskje ikke like fett som om en skurtresker hadde dukka opp i mørket og fyrt opp bassen, da. Neida. Joda. Neida.
– Folk blir rett og slett dårlige av å være der
Fikk regning på 1.706 kroner: – For ti minutters arbeid? Det er drøyt!
