Korona kan endre eksamen slik vi kjenner den

Av
DEL

MeningerOnsdag kom nyheten om at alle eksamener i grunnskolen og alle skriftlige eksamener på videregående skoler er avlyst som følge av korona-krisen.

Mest til glede for elever som har gruet seg til eksamen i flere år, men også for et stort antall lærere som ønsker seg en reform av eksamensordningen.

«I stedet for å bruke tid og ressurser på skriftlig eksamen denne våren, har regjeringen bestemt at skolene skal prioritere undervisning og god vurdering av standpunktkarakter», heter det i meldingen fra Kunnskapsdepartementet.

I Drammen har skolesjef Thomas Larsen Sola alleredelaget retningslinjer for hvordan lærerne kan gi karakterer til elever med hjemmeundervisning.

Dette kan vise segå bli et så viktig eksperiment, i rekken av innovasjoner i skolen den siste tiden, at det kan få varige effekter. Kanskje er det så riktig formulert og tenkt at ordene «denne våren» like gjerne kan fjernes, og resten av setningen gå inn i fremtidens læreplanverk. Selvsagt med noen justeringer.

Ifølge Lied-utvalget som la fram sin innstilling i fjor, skal retten til videregående opplæring utvides fra en rett til tre års opplæring til en rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse. Da er det nettopp tid til god undervisning og god vurdering som fremtidens skole trenger mer av.

Det sier seg også selv at en slik endring av rettigheter også vil påvirke eksamensordningen.

– Det er viktig for meg at denne situasjonen ikke skal ødelegge for fremtiden til elevene, uttalte kunnskapsminister Guri Melby (V) på onsdagens pressekonferanse.

Men er det egentlig noen som er bekymret for at et liv uten eksamen er et liv uten mening?

Dagens læreplaner er helt annerledes enn i den gammeldagse puggeskolen. Nå er fokus på dybdelæring, tverrfaglige prosjekter, samarbeid, problemløsning, drøfting, refleksjon og kritisk tenkning. For elever av den moderne, norske skolen fremstår eksamen slik den er i dag, der du i løpet av noen timer skal vise hva du er god for etter ti års skolegang, som et fremmedelement og en motsetning til alt annet de har lært gjennom ti års skolegang.

Audun Martinsen ved Svensedammen skole i Drammen skrev i en kronikk i Drammens Tidendetidligere i år at nye læreplaner er nødvendig for at skolen skal følge med i tiden, «men én ting ser ut til å overleve alt, nemlig sentralt avholdt eksamen eller skriftlig eksamen».

De som argumenterer for dagens eksamenssystem, mener den bidrar til å sikre en nasjonal vurderingsstandard, at du som elev får vite hvor du egentlig står –uavhengig av trynefaktor. Og for noen elever kan eksamen være det dyttet du trenger for å gjøre en ekstra innsats.

Men det kan virke som om eksamen slik vi kjenner den, handler vel så mye om tradisjon. At det alltid har vært sånn. Selv om eksamen har endret seg de siste årene, og ikke teller like mye som før, legger den beslag på mye av elevenes tid og bidrar med mye unødig stress.

Korona-krisen har vist oss hvor endringsdyktig norsk lærerstand er. De har snudd seg rundt og har etablert hjemmeundervisning via digitale plattformer i rekordfart. Det er ganske sannsynlig at dette eksperimentet vil bane vei for nye måter å undervise på i fremtiden.

Eksamensordningen er nå på høring og skal opp til en bred politisk diskusjon til høsten. Selv om ingen av utdanningsorganisasjonene har konkludert, er det både i Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen uttrykt ønske om endringer, til et system som i større grad gjenspeiler de arbeidsformene som elevene er vant til å jobbe med, og som er mer i tråd med de kravene til ferdigheter som møter de unge i arbeidslivet.

Eksamen kan være en god nasjonal målestokk for elevenes kunnskap, men bør ikke fritas fra fortsatt fornyelse og innovasjon. Nå er vi jo så godt i gang.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags