Det var Stortinget som i fjor vår ba koronakommisjonen om å se nærmere på intensivkapasiteten og vurdere behovet for sengekapasitet og intensivberedskap.

– Pandemien medførte i perioder stor belastning på enkelte av landets intensivavdelinger. Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge, skriver kommisjonen i rapporten.

Frykt for sprengt kapasitet og kraftig press på sykehusene har vært en begrunnelse for å innføre koronatiltak. Intensivkapasiteten ved norske sykehus har også flere ganger gjennom pandemien blitt kritisert for å være for lav.

Da koronapandemien begynte, var det 289 intensivplasser i norske sykehus. Det var planer om å øke kapasiteten til 925 intensivplasser ved behov i en kort periode. Senere ble dette oppjustert til 1.200 plasser med lavere standard enn normalt. Men i januar i år sa helsedirektør Bjørn Guldvog til TV 2 at det realistiske antallet er omtrent halvparten.

Ifølge Helsedirektoratets oversikt var det på det meste 125 koronapasienter innlagt på intensivavdelingene på norske sykehus. Det skjedde lille julaften 2021. 7. mars 2022 var det flest koronapasienter på en enkeltdag innlagt i sykehusene med 634 koronapasienter.

Samtidig er vurderingen at Norges befolkning og myndighetene har samlet sett håndtert pandemien godt, slår koronakommisjonen fast.

– Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet, heter det i koronakommisjonens rapport.

Videre påpeker kommisjonen at en rekke enkeltpersoner har gjort en innsats langt utover hva som kan forventes.

– I helsetjenesten, statsforvaltningen, kommunene og en rekke næringer er det utvist en imponerende omstillingsevne og fleksibilitet, står det i rapporten.

Samtidig slås det fast at myndighetene ikke var tilstrekkelig forberedt på å møte en pandemi av et slikt omfang. Pandemien førte til stor belastning på enkelte intensivavdelinger i perioder, og kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet, slår rapporten fast.

Vaksineringen trekkes fram som en vellykket innsats, men at en tidligere geografisk skjevdeling kunne ha bidratt til å nå målene tidligere.

Rapporten slår også fast at tiltak for å hindre importsmitte var preget av hastverk og stadige justeringer.

Barn og unge ble rammet hardt og myndighetene klarte ikke i tilstrekkelig grad å skjerme barn og unge, står det i rapporten.

(©NTB)