Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Påsken nærmer seg, og mange mennesker ser frem mot den viktigste høytiden i året.
Denne tiden er ofte forbundet med skiferie på fjellet, åpne båtsesongen på kysten, oppsøke felleskapet i kirke og menighet eller ta seg en utepils på en uterestaurant i den økende varmen fra solen. Det er godt å ha fri fra hverdagens mas og kjas og fundere over livet på godt og vondt.
Veldig mange nordmenn vet ikke hvorfor vi feirer påske, men de får et kjærkomment avbrekk i hverdagen.
Det har vært flere debatter i media den siste tide over hvor viktig eller uviktig troen er for noen. Dette provoserer og engasjerer mange, og det blir til tider høy temperatur på nettet. Noen mener at dette er kontroversielt, men for veldig mange er dette helt normalt og naturlig.
For min egen del er troen en ekstraordinær kraft som gir meg styrke når jeg har det tøft, og en ledesnor på hva som gir «velsignelser» eller «forbannelser». Dette er ikke noe jeg MÅ følge, men noe jeg ønsker å følge så godt jeg kan. Fordi dette gir gode kjøreregler i samfunnet, gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.
Jeg jobber som lærer i en videregående skole i Drammen. Fra å jobbe i business og industrinæring i mange år til å kunne lære bort faget mitt har gitt meg en uant glede jeg ikke trodde jeg kunne få. Elever er smarte, og de googler deg for å finne ut hvem du er.
Jeg fikk et spørsmål: «Kjell, hvorfor kan du være så dum å jobbe som lærer her når du har jobbet med alt det spennende du har jobbet med opp igjennom livet?» Da kunne jeg svare at «ja, jeg har gjort mye spennende, jeg har trynet og falt, men jeg har kunnet reise meg og komme meg videre».
Nå får jeg være med å bygge 15 universer (15 elever). Det å kunne se at elever får «tenning» på den indre motoren og opplever mestring gir en enorm tilfredstillelse for meg som lærer.
Hva har dette med min tro å gjøre? Hvis troen er et fundament i livet, legger du ikke den igjen hjemme før du går på jobb? Troen er en del av deg som for min del gir meg styrke og kraft til å møte hverdagen på godt og vondt. Den gir meg visdom når jeg trenger det, eller trøst når jeg har behov for det.
Det var en lege som fikk pepper fordi han trodde på helbredelse ved bønn, og det kom kommentarer på at slike leger burde miste jobben, lever i fortiden etc. Eieren av innlegget greide kanskje ikke helt å poengtere hva han egentlig var ute etter med et slikt innlegg, noe som gjør at det ofte er lettere å ta mannen enn ballen. Dette gir rom for undring og refleksjon. Jeg ville for min del ikke hatt noe problem med å oppsøke en lege som også har et åndelig perspektiv i livet. For meg er dette en styrke og ikke en svakhet.
I politikken har jeg opplevd at i løpet av de siste 10-15 årene at å være unik og ulik andre gir rom for intoleranse. Kristin Halvorsen fra SV ble spurt av en TV2 reporter for flere år siden da de satt i regjering med Ap og Sp, om hun mente at alle som til enhver tid var uenige med SV og Ap var intolerante, hvor hun svarte bekreftende på dette. Om det var det hun virkelig mente, vet ikke jeg, men jeg har følt dette på kroppen i mange saker.
Flere partier er ute etter å «ta» deg og dreper i stedet mangfoldet i debatten.
Det er fryktelig kjedelig å debattere noe alle er enige i. Så kan det også være at vi også uttrykker oss på en slik måte som gjør at vi blir misforstått eller vi blir misforstått uansett.
Vil vi i samfunnet ha politikere og ledere som er ufeilbarlige og som aldri har gjort eller gjør feil? Hvordan skal jeg som far lære mine barn om raushet og tilgivelse hvis samfunnet dyrker det motsatte? Vi ser det i media i dag hvor viktig det er å «ta» noen som har gjort en feil og hvor folket skriker etter blod. Det være seg en leder for et parti som tok seg en fest, men som viser seg å kanskje ikke være helt ulovlig likevel, eller en statsminister som prøver å følge regler hun selv har laget, men som kanskje bommet litt på oppløpet, men hvor media maler og maler for å skape en historie som kanskje er større en den egentlig er.
For all del, gjør man noe feil, skal man konfronteres slik at man kan gjøre opp og komme seg videre. Hva svarte folket da Pontius Pilatus spurte hva han skulle gjøre med Jesus? Korsfest, korsfest! Folket ønsket blod og noen måtte dø. Er det så annerledes nå? Roper folket fremdeles etter blod? Er vi tolerante i intoleransen vår?
Dere som kjenner meg, vet at det å skrive noe i media blir helt feil om det ikke kan føre til noe konkret i politikken, som jeg ønsker å gjøre noe med og brenner for. Jeg vil være en politiker som greier å øke satsningen på psykisk helse for barn og unge, men også for resten av familien fra ung til gammel. De eldre har kanskje fått den største trøkken gjennom covid-19 uten besøk og kunne se familie eller venner.
Jeg vil tro de fleste som har engasjert seg i politikk, har noen ønsker de ønsker å gjennomføre og noe de brenner for.
Hva forteller påskebudskapet oss alle? Den forteller oss at noe magisk er i ferd med å skje, og at en tok på seg all skyld og skam slik at vi kan løfte hodet i stolthet om at du er god nok som du er og at frelsen er for absolutt alle, ikke bare de som kaller seg kristne.
Jeg gleder meg til valget og å kunne debattere de viktige sakene som skal gjennomføres de neste fire årene og ønsker alle en raus og velsignet god påske.
Les også:
Studerte helbredelse med bønn: – Synes det er fascinerende
– Blir skeptisk når en lege sier at han tror på bønn som en kur
Full uenighet om mat til promillen: – Et tullete krav