Etter at fedrekvoten økte fra 10 til 15 uker i 2018, har andelen mødre som tar ulønnet permisjon økt kraftig - fra 30 prosent i 2018 til 48 prosent i 2021.

Det viser en ny Nav-undersøkeselse.

– Det er en veldig kraftig økning. At halvparten av alle mødre oppgir at de tar ulønnet permisjon, er en ganske høy andel, sier forsker Frøydis M. Bakken i Navs analyseseksjon til Aftenposten.

Undersøkelsen er gjort på vegne av Barne- og familiedepartementet. Det er i yrker som barnehagelærer og fysioterapeut andelen kvinner i ulønnet permisjon er størst, med henholdvis 64 og 61 prosent. De fleste bor på Sørvestlandet.

Fedre tar i langt mindre grad ulønnet permisjon. Fra 2017 til 2021 har andelen økt fra 5 til 11 prosent, ifølge rapporten. Fedre som tok ulønnet permisjon, tok i gjennomsnitt 11 uker i fjor.

Fedrekvoten økte fra 10 til 15 uker i 2018 etter at et bredt flertall på Stortinget gikk inn for tredeling av permisjonen som innebærer 15 uker til far, 15 uker til mor og 16 uker felleskvote som fordeles fritt.

Bakken tror det kan være sammensatte årsaker til Nav-rapportens funn.

– Når fedrekvoten er blitt 15 uker, er det mindre tid til fri fordeling. Felleskvoten er historisk lav. Det kan være en årsak. Det kan være et verdivalg: Kvinnene oppgir at de ønsker at barnet skal være hjemme lenger, og de ønsker å fortsette å amme. Det kan også være et velstandsvalg: De har råd til å være hjemme lenger, sier forskeren, og legger til at hun derfor ikke tror alt skyldes tredelingen.

(©NTB)