Ikke altfor overraskende valgte et flertall i Drammen formannskap å si ja til sammenslåing mellom Glitre Energi og Agder Energi.

Når saken i tirsdag/onsdag skal opp til endelig behandling i kommunestyret, er et fortsatt ja mest sannsynlig.

Jeg er opptatt av politisk kontroll over krafta. Nødvendig forbruk av strøm skal leveres til selvkost. Mest mulig nærhet mellom de som beslutter og de som rammes av beslutningene, er her den beste garanti.

Sammenslåinga Glitre/Agder flytter makta fra Drammen til Kristiansand. Jo større enhetene blir, til mer «profesjonelt» blir de også ledet. Eksperter uten lokal forankring tar over, de folkevalgtes kontroll blir nærmest fraværende.

I kraftbransjen har denne utviklingen pågått lenge. Med et sammenslått Glitre/Agder blir den ytterligere styrket.

LES OGSÅ:

Glitre Energi med 192 millioner i utbytte: – I tillegg betaler vi 570 millioner i skatt

Sammenslåingen er en vanskelig sak hevdes det fra politikere av ulike avskygninger. Hvor mange forstår egentlig kompleksiteten i det monsterselskapet de nå er i ferd med å bygge opp?

Med hvilken moralsk rett har de, med simpelt flertall, å treffe avgjørelser som angår oss alle og som de færreste skjønner?

Politikerflertallet har latt seg blende av større utbytte fra et sammenslått konsern. Dermed mer penger i kommunekassa og mindre behov for nedleggelser eller økt skattlegging. Kommunestyrets flertall velger å tro på eksperter som gang på gang har bommet i sine analyser. Både om kostnader, utviklingstrekk og strømpriser.

Våre politikere sa nei til storfylket Viken. Hvorfor sier de nå ja til noe som kan bli enda mer inngripende for folk flest?

Hva kan vi forvente som et resultat av sammenslåingen?

– Lavere strøm- og nettleiepriser? Neppe. Her kan nevnes at Glitre i forrige måned økte prisene med en drøy hundrelapp i måneden for sine nærmere 100.000 nettleiekunder. Dette til tross for at selskapet i år vil få enda høyere overskudd enn fjorårets 845 millioner kroner. Prisøkningen tilsvarer det utbytte som Drammen kommune fikk i Glitre-utbytte for 2021.

Gunstigere lønns-, bonus og pensjonsordninger for ledelse og styre? Trolig. Direktøren i Agder Energi tjente nærmere fire millioner kroner i fjor. Direktøren i Glitre noen hundretusener mindre. Ikke rart ledelsen bruker mye tid, krefter og penger på å få til en sammenslåing. Revisjonsfirmaet BDO anslår ytterligere sammenslåings-utgifter på nærmere 80 millioner kroner før alt er på plass. Hvor mange millioner sammenslåingsprosessen hittil har kostet til nå, er ikke kjent.

– Større krafteksport til utlandet? Trolig. Strømeksport er big business. Strøm som i utgangspunktet koster en drøy tiøring, kan selges med mange tusen prosent fortjeneste. Tomme vannmagasiner med derav nødvendig import av strøm laget av gass og kull er et resultatet. Sånt øker strømregninga for oss forbrukere. Ledelsen i Agder Energi var her tidlig ute med sin markedstenkning gjennom undervannskabler og strømsalg til et energifattig Danmark. Eksportgevinsten tas av selskapet, importregninga sendes oss forbrukere.

– Økte innsparinger? Tja. Beregninger her er høyst usikre, også anslått tall på 250 millioner kroner. Tidligere erfaringer viser at sammenslåings-gevinster ofte overdrives. Viktigere er at sammenslåing gir større markedsmakt. Kraftmonopolet styrkes. Mindre aktører skvises ut. Kundene får færre valg – og større kostnader.

– Mer makt? Ja. Et sammenslått Glitre/Agder blir viktigere som premissleverandør til politikerne. Med millioner til konsulenter og lobbyister vil de i større grad kunne påvirke energipolitikken her til lands. Kanskje vil det allerede til neste år bli slutt på statlig strømstøtte. Med et Agder Energi som dominerende selskap innafor sammenslåingen, blir det mer tvilsomt om dagens strømstøtte kan erstattes av lokale ordninger. Tiltak for strømsparing, for eksempel gjennom brukervennlige strømmålere, vil heller ikke være aktuelt. Selskapet skal jo selge mest mulig – til høyest mulige priser.

LES OGSÅ:

Vedtok forslag om kraftfusjon: – Nå er vi lettet

Med de folkevalgtes velsignelse har Glitre fått utvikle seg stadig lenger vekk fra politisk kontroll. Gjennom sammenslåing vil denne kontrollen bli enda vanskeligere, og politikerne kan fortsette å toe sine hender når folk klager over strømprisene: Ikke vårt ansvar!

Hvem skal bestemme over krafta? Med EUs fallitt i energipolitikken, har EUs appetitt på våre energiressurser økt tilsvarende. Til større enheter, til mer fristende.

Om få år kan strømstyringa i Norge være overtatt EU-byråkratiet og lojale norske nikkedukker som fristes av «eurodollar». Vi, folket, sitter igjen som tapere.

For oss som mener at vår vannkraft er hele folkets eiendom, er det enkelt å si nei til sammenslåing. Uansett rosenrøde regnestykker, finjuss og talemåter. Vi gjør lurt i å merke oss de politikere som stemmer ja til sammenslåing og de som stemmer nei. Om et drøyt år er det kommunevalg.

LES OGSÅ: