Kvinnesynet som den religiøse fritidsordningen er tuftet på, er trolig hovedgrunnen til at norsktyrkerne ligger på bunnplass på flere indikatorer for integrering

Av
DEL

MeningerI flere år har jeg har arbeidet med en historie om innvandring og integrering i Drammen, og har ikke kunne unngå å komme bort i religiøse forhold, bl.a. koranskolene.

Saken om koranskoler og religiøse fritidsordninger dreier seg om minst tre viktige verdipolitiske spørsmål, og den går rett inn i hjertet på integreringsproblematikken.

Det gjelder for det første likestilling mellom kjønnene. Fritidsordningen som er drevet av Det islamske kultursenteret i Drammen er kjønnssegregert og strider dermed mot en kjerneverdi i det norske samfunnet. Dette gjør at flertallsbefolkningen opplever ordningen som helt uakseptabel rent prinsipielt. Dessuten er det kvinnesynet som fritidsordningen er tuftet på trolig hovedgrunnen til at norsktyrkerne ligger på bunnplass, slik Aftenposten har pekt på, når det gjelder flere økonomiske og sosiale indikatorer på integrering.

Aftenposten bygger på statistikker fra Levekårsundersøkelsen blant innvandrerne fra 2016. Dette burde være obligatorisk lesing for alle innvandrerne, og for den saks skyld etniske nordmenn, som ønsker å leve sine liv i tråd med en samfunnsordning skapt i og for en annen tid. I dagens samfunn hindrer kjønnssegregering kvinner i å ta seg arbeid og å kvalifisere seg for arbeid. Sluttresultatet er fattigdom og sosial ulikhet. Dette er med på å undergrave bærebjelkene i det norske velferdssamfunnet.

Det andre spørsmålet gjelder barns rettigheter og sosialisering. I hvilken grad kan og bør staten gripe inn og regulere barns fritid, både når det gjelder innhold og utfoldelsesarenaer? For noen år siden hadde jeg en samtale med drammenseren Mustafa Ünsal, lokalpolitiker og tidligere leder av Islamsk kultursenter, og han formulerte dette dilemmaet enkelt og greit: «Hvorfor må alle lære å gå på ski?»

Fra barnets perspektiv kan det være like tungt å tvinges til å gå skitur som å pugge koranvers. Samtidig kan begge fritidsaktiviteter ha positive ringvirkninger som sjøldisiplin og tålmodighet, i tillegg til å skape et sosialt og kulturelt fellesskap. Så langt har alt som har kommet fram om senteret vist at ungdommene har det bra der. Det foregår ikke harde disiplintiltak og heller ikke samfunnsfiendtlig politisk-religiøs indoktrinering. Etter at drammensskolene for noen år tilbake avskaffet morsmålsundervisninga og gjorde den til en privat sak, ivaretar dessuten Islamsk kultursenter en viktig kulturell funksjon for mange norsktyrkere ved å ta vare på det ene av deres to morsmål.

Det problematiske ved ordningen, om en ser bort fra likestilling, må vel først og fremst være omfanget. Fra Islamsk kultursenters ståsted dreier det seg om at barn og ungdom må tilbringe tid i lukkede, sosiale settinger for å bli gode muslimer i tråd med menighetens konservative retningslinjer. Fra storsamfunnet er det et spørsmål om den kulturelle eksponeringstida barn og unge går glipp av i sitt norske nærmiljø. I framtida er det jo først og fremst det norske samfunnet de må forholde seg til, samme hva foreldrene måtte mene om norske verdier og norsk væremåte.

Det tredje og mest omfattende verdispørsmålet gjelder forholdet mellom stat og religion. I hvilken grad skal tro og livssyn innlemmes i velferdsstaten? Viser ikke denne saken at det er på høy tid å kvitte seg med ordningen med statstilskudd til religiøse organisasjoner? Dilemmaet fortoner seg slik: Hvis ordningen skrinlegges, vil det sekulære flertallssamfunnet slippe å subsidiere menigheter med et verdigrunnlag som fraviker sterkt fra normen i storsamfunnet og som strider mot norske grunnverdier. Samtidig vil selvsagt den norske kirka svekkes ytterligere.

Men dersom subsidieringen opphører, vil samfunnet og myndighetene gi fra seg mulighet for innsyn i, kontakt med og påvirkningsmuligheter overfor det religiøse Norge. Med unntak av lutherdommen er religiøsiteten på frammarsj og har en sentral plass i livene både til den voksende muslimske og den katolske befolkningen i Norge – også her i Drammen.

Et argument mot avviklingen av statsstøtte til religionsutøvelse er at den, paradoksalt nok, vil skade integreringen nettopp på grunn av at folk som hører med i et religiøst fellesskap, kristne så vel som ikkekristne, blir ekskludert fra den ellers altomfattende velferdsstaten. Et annet moment er at det norske samfunnet har behov for kirken som et bindeledd mellom storsamfunnet og innvandringsgrupperingene med en annen og sterk religiøs identitet, jevnfør brubyggende flerkulturelt arbeid i regi av Fjell kirke.

Få etniske nordmenn har en religiøs handlingskompetanse, og derfor må en tenke seg godt om før denne kompetansen i samfunnet bygges ned.

Fins det så en løsning på konflikten? Hvilke handlingsalternativer har en? Det er tvilsomt om domstolene i Norge og den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg vil tillate kommunale myndigheter å stenge koranskolene/fritidsordningene på grunn av at barn overnatter og ikke får leke nok med andre barn med en annen kulturell bakgrunn.

Det juridiske grunnlaget for å trekke tilbake statsstøtten fra menigheten er, ifølge utdanningsdirektøren, temmelig uavklart. Så lenge Norge er med i det internasjonale samfunnet gjennom forpliktede konvensjoner og avtaler som EØS, kan norske myndigheter dessuten ikke gjøre hva de vil. Skjebnen til religionsfaget i grunnskolen, utfallet i barnevernssakene og nå NAV-skandalen er en påminnelse om det.

Drammens Tidende har fått opplyst at departementet arbeider med saken, og her burde stortingsrepresentantene fra Drammen se sitt snitt til å bidra til å utvikle nasjonale retningslinjer. Dette vil ta tid og må bli grundig utredet i samsvar med norsk og internasjonal lovgivning.

Å trykke på panikknappen og be utdanningsdirektøren å gripe inn og stenge koranskolene/fritidsordningene eller å rope på barnevernet er ikke veien å gå.

2002: Kommunen vil granske koranskole2004: Skeptiske politikere til islamsk SFO2006: Tyrkiske gutter: – Jeg er her hele tiden2016: Vil kartlegge koranskolen2019: – Har behov for å undersøke

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags