Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kvinner hetses mer, representeres mindre og har mindre å rutte med enn menn. Det er et demokratisk problem. Et skritt på veien er å gjøre årets kommunevalg til et kvinnevalg.
Kvinner får, av ulike grunner, rett og slett ikke være med og bestemme like mye som det menn gjør. Vi har for eksempel aldri hatt like mange kvinner som menn i verken storting, fylkesting eller kommunestyrer. Selv i Gro Harlem Brundtlands «kvinneregjering» var det flere menn enn kvinner.
Vi har det siste året lest flere ulike saker om kvinner som trekker seg fra verv i politikken, fordi møtene er satt midt i leggetiden. Det er noe udemokratisk over det, og i et demokrati som Norge skal jo nettopp alle få være med og bestemme. Gjennom valg, men også gjennom å bruke tid på kommunestyremøter, leserinnlegg eller debatter.
Fordi kvinner, som menn, skal bidra med det de har av perspektiver inn i politikken. Perspektiver som kommer fra å jobbe i for eksempel kvinnedominerte yrker som renholdsbransjen, sykepleien eller barnehager. Perspektiver som at kvinnedominerte bransjer langt oftere har flere deltidsansatte enn andre bransjer, og som en følge av det – perspektiver som at flere kvinner tjener dårlig.
Fortsatt markeres likelønnsdagen, som er den dagen menn i gjennomsnitt har tjent det en kvinne gjør i løpet av hele året. Dagen er en gang i november og har bare flyttet seg noen få dager de siste 10 årene.
Fortsatt er det i de kvinnedominerte yrkene det finnes flest ugunstige turnusordninger med arbeid på kveld, natt og helg. Noe som gjør det vanskelig å delta i samfunnsdebatten.
Alt dette bestemmes av politikere. Ikke nødvendigvis direkte, men muligheten til å endre på årsakene til at det er sånn, og dermed kanskje løse problemene, ligger hos politikerne. Derfor er det et problem når enkelte grupper stenges ute av politikken og maktposisjoner.
Samtidig ser vi at kvinner, og spesielt unge kvinner, hetses mye oftere i sosiale medier enn menn. Når kvinner ytrer seg, blir kjønnet deres brukt mot dem. Flere kvinner enn menn blir drapstruet på nett, og enda flere blir truet med voldtekt og seksuelt trakassert. Når unge jenter ikke tør å skrive leserinnlegg i frykt for hva som kommer, er situasjonen alvorlig.
I forrige uke ble det lansert en ny rapport som viser at antall kvinner som voldtas har økt til 1 av 5 i 2022 mot 1 av 10 i 2014. Det er alarmerende tall. Noe av dette kan skyldes at flere kvinner melder fra og at voldtektsbegrepet har blitt utvidet slik at også sovevoldtekter og digitale overgrep regnes med. Men den store økningen er likevel et alvorlig tilbakeslag for kvinners sikkerhet og likeverd.
Flere innlegg fra Buskerudbenken
I disse dager arrangeres FNs kvinnekommisjon, som i år er viet innovasjon, teknolog, utdanning i en digital tidsalder og styrking av kvinner og jenters likestilling innen teknologi. Det handler både om hvem som utvikler teknologien og bestemmer algoritmer, hvem som har tilgang til teknologien og hvordan digitale plattformer brukes.
Kvinner skal være en like naturlig del av politikken som menn. For at det skal skje, må vi gjøre veien inn i politikken kortere for flere. Noen grep er enkle. Møter i kommunestyrer må legges på dagtid, slik at kvinner og menn for den del med omsorgsansvar kan delta på lik linje som andre.
Andre ting er langt mer utfordrende, og det krever en stor opprydding når det kommer til selve kvinnesynet i samfunnet. Trusler og sjikane mot kvinner må tas på større alvor enn det blir gjort i dag.
Men – det er kraft og styrke i antall. Så kryss en kvinne når du stemmer i årets kommunevalg. Slik blir det flere kvinner, mer kraft og mer endring.
Innlegg på kvinnedagen 8. mars
Gi meg de mannlige feminister
Buskerud trenger flere som Pippi
Hva skjedde med kvinnekampen? Er vi tilbake til start?
