Rampete suksess

Linn Skåber trenger menn rundt seg for å gi sitt beste. I Drammens Teater i går kveld hadde hun usedvanlig mange av dem, og det gjenspeilet seg i en meget vellykket premiere. Hun herjet scenen dansende, syngende, full og edru, med sitt alltid uimotståelige smil.

Linn Skåber trenger menn rundt seg for å gi sitt beste. I Drammens Teater i går kveld hadde hun usedvanlig mange av dem, og det gjenspeilet seg i en meget vellykket premiere. Hun herjet scenen dansende, syngende, full og edru, med sitt alltid uimotståelige smil. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Drammens Tidendes anmelder er henrykt over Linn Skåbers show i Drammens Teater.

DEL

DRAMMEN: Linn Skåber kan virkelig synge. Linn Skåber kan smile selv en innbitt grinebiter i godt humør. Og Linn Skåber kan danse som en vinner av Skal Vi Danse - om enn kanskje noe mer over kanten utfordrende i både blikk og hint. Men først og fremst er Linn Skåber full av rampete trass, hysterisk galskap og «whisky on the rocks» - uten is. Den galeste og morsomste dama vi har i dag!

Premiere-forestillingen ga oss langt fra noen Linn Skåber-light. Fra åpnings-replikken om hvor mange ganger hun har «kommet i» Drammen, med tilhørende skjeve blikk, til hun hadde harvet over en full barnehage-tante, julebords-tradisjonene, bedt Gud om et ekstra lag gele i Troikaen, og bekjent at krokus gror godt i et rasshøl, gikk tiden dobbelt så fort som noen Nytt på Nytt-sending. Linn Skåber er gæern på en måte som får oss til å løsne på A4-fasongen. Hun peprer deg med rappe kommentarer og betraktninger. Som: «hadde damene bestemt i verden hadde det ikke vært krig, det hadde vært salg»!

Hun balanserer sin humor på en egg. Denne gang falt hun aldri ned på feil side, og hadde publikum i sin hule hånd mens hun på elegant vis vevde inn lokale poenger. Og der hun åpenbart trengte å vrenge av seg en kjole, for å komme tilbake i hundre noen minutter etterpå, klarte hennes menn (Trond Hanssen, Kim Arne Hagen og Hans Petter Moen) å underholde med sang og en «Alt For Rognan»-attityde av klasse. De nevnte herrers fremføringer av James Browns «It’s a man’s world» og Europes «Final countdown», satt som musikalske fulltreffere ved siden av å være underholdende, mens dama vår gjorde seg klar for ny entre.

For dette handlet selvsagt først og fremst om den gærneste dama i klassen. Dama som spiller ut hele sitt rampete, barnslige, arrogante, vågede, løsmunnete, «blondine-intelligente» og herlig ertende repertoar. Og om man skal sammenligne Linn Skåber med hennes Troika så vil jeg si at denne utgaven hadde tre-fire lag med gele. Det var herlig rytme og puls i forestillingen. Ingen dødpunkt!
Avslutningen med en divakledt og Diana Ross-forførersk Linn som rocket disco-jula inn gjennom førstnevntes «Ain’t no mountain high enough» og Rod Stewarts «Do you think I’m sexy» var verdt turen alene. Og jeg har aldri hørt en mer funky og morsom «På låven sitter nissen»-versjon.

Dette var moro! En rampete suksess fra begynnelse til slutt. Det er visstnok noen få billetter igjen til dagens forestilling. Hint hint! Verden har alltid vært et bedre sted når de gærne folka har fått boltreplass. Leif Juster er død - leve Linn Skåber!

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et kulturarrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende

Artikkeltags