Døgnvill etter 24 timer på reise fra Kambodsja var det en sliten, men glad Espen Rasmussen som mottok hyldest fra kollegene i Pressefotografenes Klubb, med favnen full av blomster og premier.
Blinkskuddet "Råne seg svimmel med rånere i gammel Taunus på runde etter runde i et sandtak" vant 1. premie i klassen dagligliv i Norge og prestisjetunge Årets bilde. En fotoserie fra en slåssklubb i St. Petersburg ble kåret som beste sportsreportasje. Og fotoreportasjen Bilkulturen vant 2. premie i dokumentar Norge.
MANGE PRISER. - Veldig kult. Det er hyggelig å bli satt pris på, spesielt når jeg blir vurdert av en så kompetent jury, sier Espen Rasmussen i kollegaens blitzregn.
I går var det 28-åringen fra Vestfossen som måtte stå foran kameraet under prisutdelingen i Centralteatret. Det er ikke første gang han opplever det. De fire siste årene har han vært blant prisvinnerne, for tre år siden vant han to 1.priser. Frilansfotografen som har byttet beite fra Dagbladet til VG har fått et navn i pressekretser uten at det har påvirket ham. Espen Rasmussen ser fortsatt ut som den snilleste gutten i klassen og oppfører seg deretter.
INN I MILJØET. Det er kanskje nettopp hans væremåte og evne til å komme i kontakt med folk fra ulike miljøer, kulturer og verdensdeler som er grunnlaget for hans prisbelønte bilder. Som årets bilde av rånerne i Indre Hornes Råneklubb i nærheten av Evje, der de tester ut hvor mange runder de kan ta i grustaket før svimmelheten tar overhånd. Espen Rasmussen kom i kontakt med dem på Internett.
- Jeg er fra Vestfossen og kjenner til rånemiljøet, så jeg gled lett inn, smiler Espen Rasmussen foran sitt prisbelønte bilde i stort format.
Bildet har ennå ikke stått på trykk. Det er i likhet med flere andre av hans prisbelønte bilder resultat av egne prosjekter han gjør ved siden av frilansjobbingen i VG.
FRI SOM FRILANS. - Det er fordelen ved å jobbe frilans. Jeg kan ta meg fri en måned eller halvannen og arbeide med egne prosjekter. Men jeg tjener ikke penger på prosjektene, så det er godt å ha en jobb å komme tilbake til, sier en glad prisvinner, som hadde planlagt å være ytterligere en uke i Kambodsja for å jobbe med et nytt prosjekt.
Men så fikk han beskjed om å komme hjem litt tidligere, for det var noe som ventet på ham i Akersgata. Årets mestvinnende pressefotograf begynte sin karriere som frilans i Drammens Tidende. Da var han så ung at pappa Jan måtte steppe inn som sjåfør de første arbeidshelgene. Espen Rasmussen begynte med på skrive, men så ble det bare bilder. Med faglig ballast fra utdannelse som fotoreporter ved Høgskolen i Oslo førte veien ham til Akersgata og en imponerende samling priser. De skulle feires i går kveld, hvis han klarte å holde seg våken.
Bjørn Zarbell-Engh
[email protected]
Blinkskuddet "Råne seg svimmel med rånere i gammel Taunus på runde etter runde i et sandtak" vant 1. premie i klassen dagligliv i Norge og prestisjetunge Årets bilde. En fotoserie fra en slåssklubb i St. Petersburg ble kåret som beste sportsreportasje. Og fotoreportasjen Bilkulturen vant 2. premie i dokumentar Norge.
MANGE PRISER. - Veldig kult. Det er hyggelig å bli satt pris på, spesielt når jeg blir vurdert av en så kompetent jury, sier Espen Rasmussen i kollegaens blitzregn.
I går var det 28-åringen fra Vestfossen som måtte stå foran kameraet under prisutdelingen i Centralteatret. Det er ikke første gang han opplever det. De fire siste årene har han vært blant prisvinnerne, for tre år siden vant han to 1.priser. Frilansfotografen som har byttet beite fra Dagbladet til VG har fått et navn i pressekretser uten at det har påvirket ham. Espen Rasmussen ser fortsatt ut som den snilleste gutten i klassen og oppfører seg deretter.
INN I MILJØET. Det er kanskje nettopp hans væremåte og evne til å komme i kontakt med folk fra ulike miljøer, kulturer og verdensdeler som er grunnlaget for hans prisbelønte bilder. Som årets bilde av rånerne i Indre Hornes Råneklubb i nærheten av Evje, der de tester ut hvor mange runder de kan ta i grustaket før svimmelheten tar overhånd. Espen Rasmussen kom i kontakt med dem på Internett.
- Jeg er fra Vestfossen og kjenner til rånemiljøet, så jeg gled lett inn, smiler Espen Rasmussen foran sitt prisbelønte bilde i stort format.
Bildet har ennå ikke stått på trykk. Det er i likhet med flere andre av hans prisbelønte bilder resultat av egne prosjekter han gjør ved siden av frilansjobbingen i VG.
FRI SOM FRILANS. - Det er fordelen ved å jobbe frilans. Jeg kan ta meg fri en måned eller halvannen og arbeide med egne prosjekter. Men jeg tjener ikke penger på prosjektene, så det er godt å ha en jobb å komme tilbake til, sier en glad prisvinner, som hadde planlagt å være ytterligere en uke i Kambodsja for å jobbe med et nytt prosjekt.
Men så fikk han beskjed om å komme hjem litt tidligere, for det var noe som ventet på ham i Akersgata. Årets mestvinnende pressefotograf begynte sin karriere som frilans i Drammens Tidende. Da var han så ung at pappa Jan måtte steppe inn som sjåfør de første arbeidshelgene. Espen Rasmussen begynte med på skrive, men så ble det bare bilder. Med faglig ballast fra utdannelse som fotoreporter ved Høgskolen i Oslo førte veien ham til Akersgata og en imponerende samling priser. De skulle feires i går kveld, hvis han klarte å holde seg våken.
Bjørn Zarbell-Engh
[email protected]