Landlig liv på stasjonen

 – Jeg liker å bruke ting opp, sier Gunilla. Mesteparten av møblene i stua og på kjøkkenet er foreldrenes loft og fra loppemarkeder.

– Jeg liker å bruke ting opp, sier Gunilla. Mesteparten av møblene i stua og på kjøkkenet er foreldrenes loft og fra loppemarkeder. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Den gamle jernbanestasjonen på Galleberg ble ikke borte bare fordi togskinnene forsvant. Nå er stasjonshuset blitt hjem for Gunilla Holm Platou og familien.

DEL

SANDE: Det er lenge siden stasjonsmesteren holdt til i den gamle jernbanestasjonen på Galleberg i Sande. Lenge siden han sto på perrongen og viftet toget av gårde, mens kona sto bak ham og holdt ham fast i bukseselene.

Del på Facebook

Mannen var jo svingstang allerede tidlig på dagen, og da er det bra å ha en kone som sørger for at man holder seg oppreist.

Da jernbanen ble lagt ned på 1970-tallet, ble et kapittel i stasjonens historie avsluttet. Selve bygningens historie var derimot langt fra slutt.

Nå har den fått nytt liv, som hjem for kunstnerparet Gunilla Holm og Eivind Stoud Platou.

Fra stasjon til bolighus

– Når jeg ser godshuset nå så tenker jeg «Hva var det vi tenkte på»!

Kunstner Gunilla Holm står i stua og viser fram sort hvitt bilder fra den gangen huset deres var jernbanestasjon, og atelieret ved siden av var godshus.

– Her er vi nå, smiler Gunilla og peker på den lille bygningen på bildet, hvor jernbaneskinnene fortsatt ligger langs husveggen.

Hun og mannen har tilbakelagt mange arbeidstimer her, for å få huset akkurat slik de ønsket. At det skulle bli så mye jobb som det til slutt ble, ante de likevel ikke på forhånd.

– Men det var kanskje like greit, smiler Gunilla.

(artikkelen fortsetter under bildet)

PÅ STASJONEN:

Bad eller spiskammers

Gunilla tar oss med på en liten rundtur i huset, og starter med stua og kjøkkenet, som henger sammen i et stort åpent rom.

Stuedelen var opprinnelig et påbygg hvor det var post og telegraf, mens kjøkkendelen var venterom.

– Og så har vi spiskammers, sier Gunilla og leder vei bak kjøkkenbenken.

– Der var den gamle doen før, sier hun og ler.


I andre etasje var stasjonsmesterboligen. Her har Platou-families små og store sine soverom. Soverommet til Gunilla og mannen er forresten plassert i det gamle kjøkkenet, og badet rett innenfor har tidligere vært stasjonsmesterens spiskammers.

– Vi har byttet om bruken. I første etasje har bad blitt til spiskammers og her har spiskammers blitt til bad, sier Gunilla.

LES OGSÅ: Masterplan for hus-oppussing

Henvend deg til vakten

Noen få meter unna huset ligger det gamle godshuset, som i dag er atelier. Og selv om det ligger så nært, er det likevel langt nok til at Gunilla føler at hun «går på jobb».

Ved siden av inngangsdøren som Gunilla nå låser opp, henger et stort skilt med påskriften «Alle besøkende må henvende seg til vakten».

– Eivind fikk det skiltet av Oslo Sporveier, forklarer Gunilla, før hun tråkker inn i det gamle bygget hvor tregulvet fortsatt er bevart. Det samme er flere av de gamle pakkebenkene.
L
Her inne blir Gunillas bilder til. Nå har hun akkurat levert bilder til Gulden Kunstverk, hvor hun har fått ny kommisjonsavtale.

Men for at godshuset skulle bli et fullverdig arbeidslokale for kunstnerparet måtte både tak, vegger og gulv få en overhaling.

– Det blåste jo opp gjennom sprekker i gulvet. Det blafret under buksene når man gikk. Så vi måtte isolere under gulvet, og fuge mellom plankene, forklarer Gunilla.

En av de klareste tegnene på stedets historie ligger likevel rett utenfor både godshuset og den gamle stasjonsbygningen. For selv om jernbaneskinnene er borte, ligger perrongen der fremdeles. Nå er den dekket med singel.

Og hva perrongen brukes til i dag?

– Her løper barna, sier Gunilla.


LES OGSÅ: Englenes hus
 

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et kulturarrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende

Artikkeltags