Broenes by

Artikkelen er over 17 år gammel
DEL

Vi skal si adjø til det nye årtusenets første år. Hvordan har det vært? Og hva vil det nye bringe? Tiden gir oss forventning og glede. Tiden gir oss sorg og savn. Så også år 2000: Ingen glede uten smerte. Ingen latter uten tårer. Ingen dag uten natt. Intet lys uten mørke. Slik er livet. Og så må vi gripe det. Være i det. I mørket og lyset. I smerten og beruselsen. Skyggen er solas følgesvenn. Motpol er livets (sikkerhets) nett.
I morgen er det nyttårsaften. Tid for stille ettertanke. Smeller vi bort nærhet og varhet i fyll og fest? Samler vi oss sammen i horder for å slippe unna oss selv? Eller tør vi skape rom for tankeflukt før champagneflasken er tom og refleksjonsevnen borte?
På terskelen til 2001. Det beste med det nye er at en ikke vet. Forventningen har egenglede. Og sorgen må ikke forskutteres. Jeg sitter alene i tanker. Huset sover. Da er det godt å være på vandring. I stillhetens rom. Tanker kjenner ingen grenser. Fortid, nåtid og fremtid flyter sammen. Drømmer ikler seg virkelighetskåpen.
Banker det mot ruten? Får jeg besøk? En liten hvit fugl på flukt over jorden. Jeg hører suset: Hva driver dere på med, der nede? Det ser ut som dere løper. Løper og løper. Løper dere for livet fra livet? Hva er dere så redde for? Hverandre? Undrer den lille fuglen i sin langsomme flukt på himmelbuen. Kom ned, lille fugl! Har du så mange spørsmål, må du hjelpe meg å finne svarene!
Og fuglen lander. Stille. Stille. Vingene legger seg rolig langs kroppen: Jeg kan ikke gi deg svarene. Dem må du lete etter selv. Og gjør du det, har du begynt på det viktigste. Du har åpnet opp i virkeligheten. Da vil du måtte stoppe. Bare for å være. Kjenne etter om du er gjest i ditt eget liv. Hvisker det hvite lyset. Tar varsomt farvel og lar igjen muligheter.
Rommet rundt meg blir stort. Gjest i eget liv? Det må være det største sviket! Se uten å se? Leve uten å leve? Hva vil jeg i livet mitt? Hva vil du i livet ditt?
Jeg vil en verden som åpner seg. En by som åpner seg. Mennesker som åpner seg. Jeg vil med stolthet kunne fortelle om byen min, Drammen, med skolen min, Fjell. Skolen som glitrer i nedslitt murpuss. Den stråler i sin slitte emballasje fordi den lever i sitt livsmotto: Normen er ulikhet! Vi mennesker er unikt ulike, noe som gir menneskelig kraft! Jeg vil ha en by som bygger på ulikhetene. Kultiverer dem og viser dem fram! Jeg vil ha en kulturby. En utdanningsby. En by som inkluderer. Som sier: Velkommen til oss! Her må du yte, for her vil du få! Velkommen til spennende barnehager og skoler! Velkommen til et variert næringsliv! Velkommen til eliteidrett og breddeidrett! Velkommen til teater i blomstring! Velkommen til kafeer og nærbutikker og tyrkisk bad! Velkommen til et flerkulturelt samfunn hvor Matendo kultursenter er i ny vekst! Velkommen til Broenes By!
Akevittbyen har drukket seg ihjel, Julenissebyen er avmasket. Broenes By er kommet for å bli. Byen med vakre broer over elven. Byen med solide broer mellom folkegrupper. Byen med mulighetenes broer mellom mennesker. Byen som ikke vil ghettoer, hverken innvandrerghettoer på Fjell eller rikmannsghettoer langs elven. Vi vil mangfold! Og rikingene er selvfølgelig velkomne til byen vår, men vi kvoterer dem ikke inn! "Høykompetente mennesker i lederposisjoner er ofte overskuddsmennesker som er opptatt av kultur og engasjerer seg i det lokale kulturliv," uttalte en tidligere politiker (DT 14/11), som ville lokke disse overskuddsfenomenene til byen.
La oss ikke kvalitetsgruppere våre innbyggere! Og la oss spørre hvem er du, ikke hva er du! Broenes By er samhandlingens by. Broenes By takker for initiativ med handling! En utstrakt hånd for å redde Deos arv må virkeliggjøres raskt - en arvtaker står klar - afrikaneren Mar Gueye med utdanning i økonomi og spesialisering i internasjonal strategi fra høyskoler i Norge. La planene om den flerkulturelle byen bli mer enn ord! La oss vise verden - og hverandre - en Broenes By der utdanning blir satsingsområde. Å undervise er å vise undere! Og dette er min drøm: At Undrenes Tid ikke er forbi: Norges største veikryss blir Norges største møteplass i det å utdanne mennesker til å være menneske og medmenneske! Drammen utdanner brobyggere! Og du og jeg må videreutdanne oss. Kontinuerlig! Og så må vi våge å ta bolig i eget liv!
GODT NYTT ÅR!

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et kulturarrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende

Artikkeltags