Care-ambassadør Noora Noor inspirert av Rwandas kvinner

Fremtiden ser lysere ut for mange av barna Noora Noor møtte i Rwanda. Ved hjelp av Cares spare- og lånegrupper får mødrene deres starte små virksomheter, og får penger til skolegang for barna sine.

Fremtiden ser lysere ut for mange av barna Noora Noor møtte i Rwanda. Ved hjelp av Cares spare- og lånegrupper får mødrene deres starte små virksomheter, og får penger til skolegang for barna sine.

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Det begynte med en liten boks. Nå er de Rwandiske kvinnene stolte og selvstendige, og Noora Noors store inspirasjonskilder.

DEL

RWANDA/DRAMMEN: Det er juni. Rwanda viser seg fra sin beste side. Hele området er solfylt og frodig når soulsangerinnen Noora Noor kjører gjennom landskapet som ambassadør for TV-aksjonen, som i år samler inn penger til hjelpeorganisasjonen Care.

Det er grønt, grønt, grønt så lang øyet kan se, og Noora kan ikke skjønne at det var i disse omgivelsene folkemordet fant sted i 1994. Så stopper bilen, og seks kvinner tar henne imot med sang og dans.

Stoltheten vises tydelig i ansiktene deres, og de er ivrige etter å vise henne hva de har fått til ved hjelp av Cares ”spare- og lånegrupper”. De har gått fra å ikke ha noe, til å ha tak over hodet og sin egen lille bedrift. Kvinnene har klart det helt selv, ved hjelp av kunnskap fra spare- og lånegruppene. Det er stort for dem, og Noora blir helt rørt.

Inspirerende kvinner

– Jeg både gråt og lo masse på den turen!, ler Noora. Nå sitter hun på en kafé i Drammen og forteller og gestikulerer med hendene. Hun har vært tilbake i Norge i flere måneder, men fortsatt virker det som en del av henne er igjen i Rwanda.

Noora snakker om landet med stor entusiasme, og om menneskene med stor glede. Da hun kom tilbake til Drammen orket hun ikke snakke med noen på mange dager. Hun bare satt og lot alle inntrykkene synke inn. Noora ville holde fast på Rwanda litt lenger.

– Kvinnene jeg møtte inspirerte meg veldig mye! De hadde virkelig nådd ”rock bottom”, men nå fortalte de meg at døtrene deres gikk på skole, sier Noora, mens hver håndbevegelse understreker alt hun sier.

Lokal bank

Så går Nooras hender ned fra luften. Hun legger dem på bordet og viser en liten firkant.

– De hadde en liten boks som var så stor. Den er som en liten postkasse, sier Noora. Det er dette som er spare- og låneboksen, en liten lokal bank eid og drevet av kvinnene selv. Hver uke sparer gruppen et lite beløp, og legger det i boksen. Care lærer dem hvordan de skal organisere det, og lærer dem å spare egne penger, låne av hverandre og tegne forsikring.

Alle kvinnene får låne fra boksen etter behov, til avtalt rente og nedbetalingstid . Kanskje kjøper de seg et lite landområde til å dyrke grønnsaker og frukt som de kan selge, får seg en symaskin eller en høne som legger egg. På denne måten får de penger til skolegang for barna, legehjelp og transport til sykehuset til seg selv og familien.

Ny start

– De ga meg bananer, avokadoer og mangoer. De sa; Se på det jeg har fått til! Det å hjelpe dem til å hjelpe seg selv gir dem verdighet, smiler Noora, og forklarer at det kvinnene lærer i gruppene lærer de også videre til barna sine.

En annen side ved kvinnene som imponerte henne, var viljen til å starte på nytt. I spare- og lånegruppene var flere av kvinnene fra familier som hadde drept familien til andre i gruppa. Folkemordet i 1994 har satt dype spor. Men Noora så ingen antydning til hat og motvilje.

– Alle kvinnene åpnet seg for hverandre, og de var sammen om å hjelpe hverandre gjennom hverdagen. De ser framover, sier Noora.

Vil tilbake

Sangerinnen lener seg over cafebordet. Så setter hun de store brune øynene sine i journalisten.

– Det er mange i Norge som nøler med å gi penger, for de vet ikke hva pengene går til. Men jeg har sett hva Care gjør, og jeg vet at det fungerer. Og jeg er ikke lettlurt. Jeg spør og spør, smiler Noora, som ikke ville vært opplevelsen foruten.

Selv om hun ikke lenger får seg til å lage den tradisjonelle frokosten sin med avokado og brødskive. Avokadoen i Rwanda var rett og slett så god at de hun får kjøpt i Norge ikke kan toppe det. Og hun vil helt klart reise tilbake.

– Ja!, smiler Nora.

– Vet du hva? Hvis Edens hage er på denne jorden, så er det der, sier hun.

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et kulturarrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende

Artikkeltags