Gradestokken har krøpet opp mot 27 grader, solen skinner fra klar himmel og stranden er full av folk.
De synes det er best slik. Mona Syvertsen og Christin Sjødal fra Drammen legger seg godt til rette midt på stranden på Kalvøya i Bærum, sammen med hunden Oscar.
– Dette er den koseligste og reneste stranden i Norge. Her går de og raker i vannet for at det skal bli fint for oss å bade, sier Christin, mens Mona ordner solsengene.
Begge er helt overbevist om at naturiststrender er mye bedre enn såkalte "tekstilstrender" der folk beholder badetøyet på. Mona var på naturiststrand for første gangsom atten-åring og siden har hun helst gått på slike strender.
– Det var da jeg var i Bulgaria. Folk lå tett i tett på stranden, men på naturiststranden ved siden av lå det fem stykker, og da ville jeg heller gå dit, forklarer hun.
Se bilder fra naturiststranden her
Alle aldre
Her er det derimot flere enn fem stykker. De er i alle former og størrelser - og i alle aldre. Barn, foreldre og besteforeldre, både i vannet og på land. Her er ingen spor av bluferdighet. Ingen kroppsdeler tildekket, og du ser rett hjem enten du vil eller ikke, for å si det sånn.
Midt blant alle de nakne kroppene dukker det likevel opp en jente med badetøy.
Første tanke er at hun må ha forvillet seg inn på feil sted, og ganske snart vil løpe ut igjen. Men det gjør hun ikke. Naturistfolket vil gi folk frihet til å være så påkledd - eller avkledd som de selv vil. "Har du lyst, har du lov"! Har du derimot ikke lyst er det helt greit, og jentas påkledning bryr dem like lite som hun bryr seg om deres mangel på det. Det signaliserer også banneret som står oppsatt på stien inn til stranden. "Asker og Bærum naturistforening ønsker alle velkommen på naturiststranden". Bokstavene lyser mot deg i glade farger. Og dette er helt bevisst fra foreningens side. Her skal ingen utelukkes. Alle er velkomne.
Redde kommuner
Det fins ingen offisielle naturiststrender i Drammensområdet. Den nærmeste er på Kalvøya, som drives av Asker og Bærum Naturistforening (ABNF). Men det betyr ikke at drammenserne ikke er naturister av den grunn.
ABNF har 50-60 medlemmer fra drammensområdet, og de utgjør en tredjedel av medlemsmassen. Men de fleste naturistene registrerer seg ikke, og mange drammensere valfarter hit uten å være registrerte medlemmer. Til sammen i Norge er det ca. 2000 organiserte naturister. Ingen vet det egentlige tallet, men antakelig er det omkring 5000.
På en benk midt i solsteiken sitter Alf Olav Eikemo fra Drammen. Han er styremedlem i Norsk Naturistforbund og har vært fast bruker av stranden i mange år. For ham fins det ikke noe mer naturlig enn å være avkledt og i pakt med naturen.
– Naturisme er egentlig et fenomen overalt, men det er vanskelig å få aksept fra kommunen til å lage en naturiststrand, forklarer han. For noen år siden sendte naturistene inn en søknad om å gjøre en del av Lahellholmen i Røyken til naturiststrand. Men da ble det liv i naboene, som kom med sterke protester. Det var jo alfor nære husene, og ikke minst altfor nære barna! Og skuffede naturister måtte innse at slaget om Lahellholmen var tapt.
– Kommunen er redde for at vi skal ekskludere noen. Men det er jo helt feil. Egentlig inkluderer vi. Vi utelukker jo ingen. Det er bare det at folk er så redde for å se nakne mennesker, mener Eikemo.
Mange fordommer
Naturistene forteller at de har fått høre mye opp gjennom årene. Noen tror de har behov for å vise seg fram eller er ekstra opptatt av sex. Andre mener det er umoralsk og unødvendig.
Mona og Christin har lagt seg ved vannkanten sammen med venninnen Aurora Leonor Jimenez fra Røyken. De tre har fått hørt ymse kommentarer de også.
– Folk sier til meg; Jeg visste ikke at du var sånn!? Akkurat som jeg var helt gal.
Hvordan da sånn?, sier Aurora og ler og legger hodet ned på håndkleet. Hårbåndet rundt hodet er eneste rest av påkledning. Christin, som ligger ved siden av, vet akkurat hva hun snakker om.
– Hvis jeg sier at jeg skal på en naturiststrand med en venninne, sier de; "Åh, er du lesbisk?" Jeg trenger jo ikke være lesbisk for å gjøre det, sier hun oppgitt.
– Folk tror du kommer hit på grunn av sex. Det er steder hvor man har sendt inn søknader om naturiststrand - og fått avslag fordi naboene ikke ville ha sexflyging i nabolaget! Det er jo ikke sånn det er, forklarer Mona - og løfter den ene hånden over ansiktet for å slippe å få solen i øynene.
Helst ville de hatt en naturiststrand nærmere der de bor. Og de er overbevist om at de til sammen er mange nok til å fylle den.
- Det er bare å få politikerne med på tanken. Jeg vedder på at det er mange naturister blant dem også! Dette er noe folk har i seg, både statsminister og uføretrygdet, mener Christin.
Sjeleglad for sand
Ifølge norsk lov er ikke offentlig nakenhet forbudt i utgangspunktet. Men med en gang du sjenerer andre og kommer inn under begrepet "uanstendig adferd", kan du straffes etter straffelovens § 201. Men finner du et sted hvor ingen sjeneres, er det ingenting i veien for å kaste klærne. Det er på denne måten de fleste naturiststrender har blitt til. Stranden på Kalvøya ble funnet av en liten gjeng naturister som begynte å bade der da ingen andre ville det. Stranden var full av gjørme, og ingen protesterte mot å gi den til nakenbaderne.
I 1981 fikk de innvilget søknaden hos kommunen, som kom med sand som de kjørte inn på gjørmestranden. Denne sanden er Monas hund Oscar sjeleglad for. Han er nå helt oppslukt av å grave et stort og fint hull rett ved siden av Auroras badehåndkle. Sanden spruter på ham selv og på håndkleet, men når matmor og Christin legger seg ned i vannkanten er ikke hullprosjektet like spennende lenger. Oscar bykser ned til dem i vannet og skal helst klatre oppå hodet til Mona. Først når de begynner å sprute vann på ham snur han og okkuperer en av solsengene isteden.
Brun all over
Mona og Christin går lenger ut i vannet.
– Der borte er det ikke så mye gjørme. Vi går bort dit, sier Mona og peker. Begge vasser ut og legger på svøm. Men hva er det som er så spesielt med å være naken på stranden? Hva er egentlig den store forskjellen?
– Å, hvor skal jeg begynne!, utbryter Christin.
– For det første slipper du å gå rundt i vått badetøy og få urinveisinnfeiksjon, sier Mona.
– Ja, og brun "all over" er sexy! Skille er ut, sier Christin og ler hjertelig. Hun har blitt så vant til å gå uten badetøy at hun holdt på å glemme det da hun skulle på Marienlystbadet.
– Jeg er ikke vant til å ta med meg det, så det er veldig kjipt at jeg må pakke badetøy når jeg skal til Sicilia. Nå er det jo ut å sole seg toppløs også, forklarer hun litt skuffet.
Men her kan hun gjøre akkurat som hun helst vil. Etter å ha inngått et kompromiss med Oscar om deling av plassen på solsengene, legger hun og Mona seg ned.
Uten vått badetøy.
Se bilder fra naturiststranden her