Terningkast 6: Den fineste vinterplaten på mange år

Judy Collins og Jonas Fjeld på scenen i New York.

Judy Collins og Jonas Fjeld på scenen i New York. Foto:

Av
DEL

Jonas Fjeld & Judy Collins m/ Chatham County Line: «Winter Stories»

Noen album treffer sitt kjernepublikum som en bekreftelse på alt man elsker. Og noen album treffer en årstid som et postkort fra svunne tider. Begge deler klikker på plass når Jonas Fjeld slipper «Winter Stories» sammen med det amerikanske ikonet og legenden Judy Collins. Og kompes med gåsehud-faktor av sine gode Amerika-venner i det bluegrass-fundamentert bandet Chatham County Line.

Da Chatham County Line fra North Carolina første gang kom sammen med Jonas Fjeld for 14 år siden uttalte de et mål om å bli bluegrassens svar på The Band.

Den pokalen har de for lengst plassert i hylla, og det høres i den jobben de legger bak Jonas Fjelds og Judy Collins ektefølte vokalmiks på denne plata.

En kunst

Det er så mange følsomme, balanserte og virtuose akustiske arrangementer på dette albumet at man må tenke på Alison Krauss ultimate backingband Union Station. Det er en kunst å legge et så lekkert musikalsk bakteppe som Chatham County Line gjør her. Liksom Booker T & The MGs gjorde fra Stax-studioet i Memphis på 60 og 70-tallet. Slik vår egen Kid Andersen gjorde for Noora Noor på «Soul deep» for nøyaktig 10 år siden.

Chatham har utvilsomt videreutviklet sine fint stemte instrumenter siden de herjet Drammens Teater sammen med Fjeld under Romjulskonsertene i 2005. Nå presenterer de en akustisk vellyd som føles av en annen verden.

Med piano, steelgitarer, ståbass, mandolin, fele, banjo, og akustiske gitarer forsterker Chatham-gutta de to veteranene Jonas Fjeld og Judy Collins som møtes for første gang i et platestudio.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Judy Collins.

Judy Collins. Foto:

Og platestudioet er lagt til det ikoniske Echo Mountain Studios i fjellene i North Carolina. En tidligere kirke proppet med analogt innspillingsutstyr. Et «vintage wonderland» for artister som Jonas Fjeld.

Jonas Fjeld og Judy Collins har nok hatt sin inngang til dette overraskende samarbeidet, som lett kan sidestilles med det han hadde med Eric Andersen og The Band-legenden Rick Danko på 90-tallet, gjennom Judys innspilling av «Engler i sneen» for fem år siden.

Fjeld har aldri sunget bedre

Og det må sies. Jonas Fjeld, i en alder av 67, har aldri sunget bedre med sin mørke og stemningsfulle og tillitsvekkende stemme. Og Judy Collins! Herre min hatt, når man i en alder av 80 år når de tonene hun besitter som på åpningssporet med «Northwest passage», som en Sandy Denny med Fairport Convention, eller Mandy Morton med Spriguns, så skjønner man at alder egentlig bare er et tall.

Begge befester de sin amerikanske merkevare i et musikalsk møte der den impulsive følelsen forteller at de ikke trengte å forberede seg mye på å møtes for første gang.

Det er nydelig, og rørende også, å høre hvor godt stemmene deres står til hverandre. Da mange av sangene er fremført som duetter.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Chatham County Line.

Chatham County Line. Foto:


«Winter Stories» er ikke en juleplate, men den faller naturlig inn som en erstatning for at Jonas Fjeld for første gang på evigheter ikke spiller sine romjulskonserter i Drammens Teater under høytiden. En vinterplate som maler tidløse amerikanske folksanger og låtskriverkunst i den melankolske enden av countryskalaen.

Du formelig ser for deg et vinterlig postkort når du hører på dette albumet. Kjenner snøkrystallene klamre seg fast under bena, lengslene mot det snødekte fjellet, og den beroligende varmen bak frostroser som sitter på vindusglasset.

Det er en vinterplate å lande med. En svært harmonisk og fin plate som gir deg ro, harmoni og fintfølende nytelse. Musikk som aldri er fylt til trengsel, men stråler en varm nærhet til alle som vil sette seg ned og lytte og føle.

Vil stå som en påle i fremtiden

En vinterplate mer enn noen jeg kan tenke på, som også vil fungere i julehøytiden for mange. Den er enkel, og tradisjonell, men i utførelsen ligger det en nerve og en sjel som du sjelden finner.

Når Judy Collins og Jonas Fjeld graver frem noen av sine fineste sanger. Respektive «The Blizzard» og «Mountain girl» opp mot «Engler i sneen». Og fortsetter med å hente frem klassikere som «Highwayman» (ja den låta som ble kjenningsmelodien til Johnny Cash, Willie Nelson, Waylon Jennings og Kris Kristofferson), og Joni Mitchells «The river», og legger på sine nye egne låter i tittelsporet og Fjelds «Frozen north» så er magien klokket inn med solid margin.

At Chatham har kost seg med Fjeld på «Bury me with my guitar on», platas mest lekne og bluegrass-swingete, vil for noen være en klar favoritt. Og for meg og mange vil den britiske folksjelen i åpningslåten «Northwest passage», med de nydeligste sangdetaljer fra spesielt Judy Collins, men også Jonas Fjeld og Chathams egen Dave Wilson, være årets julelåt.

Eller vinterlåt, for dette vil være en plate å dra med seg gjennom de kalde månedene. For alle som elsker amerikansk tradisjonsmusikk er dette en plate å ønske seg til jul. Og som vil stå som en påle i fremtiden. Du trenger ikke ny dundyne i vinter, du trenger denne!

Artikkeltags