Engasjementa - Runi Børresen

Drammen: En gang i tiden bestemte lektor Runi Børresen (50) seg for at hun ikke ville figurere mer i avisene.

Hun var lei av å lese om seg selv, og hun var lei av å uttale seg om det samme. For som landets fremste ekspert på forebygging av spiseforstyrrelser, og med en økende kroppsfokusering over hele linjen, var det ikke fritt for at hun måtte på banen både titt og ofte.

Men noe må ha skjedd, for nå sitter hun faktisk ved hjørnebordet på Ypsilon bar og skal snakke om seg selv i flere timer.

På bordet har hun svart kaffe, et glass vann og en gresk salat uten løk - og hun nyter synet av det hun ikke kan leve foruten, nemlig vann!

Voldsomme uttalelser

Men, hva var dette med å trekke seg tilbake...?

Hallo - det er Runi Børresen vi snakker om her. Hvordan kunne hun tro at hun ville klare å ligge lavt i terrenget?

Trodde hun at glød og engasjement bare er noe man kan slenge fra seg som en ryggsekk?

Heldigvis varte det ikke lenge før hun var tilbake i spaltene, selv om det ikke ble like ofte som før.

Sist var hun å høre i NRK i forbindelse med ungdommen på Børresen ungdomsskole som ikke vil dusje etter gymtimen.

Og omtrent samtidig uttalte hun seg i VG som fagansvarlig for det nyoppstartede studiet «Vold i nære relasjoner» ved Høgskolen i Buskerud, i forbindelse med Peter Mueller-saken.

– Vold i nære relasjoner, ja. Vi tenkte lenge på hva barnet skulle hete, og så ble det det. Vold favner bredt. Overgrep er ett eksempel, mishandling i hjemmet, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse noen andre. Men også ondskapsfulle uttalelser kan være vold.

Makt og vold

Som da tidligere landslagstrener Peter Mueller sa til skøyteløper Maren Haugli:
«I heard you are good at sucking cook? So are you?»

Runi blir hard i øyene når vi kommer inn på saken. For en gangs skyld ble hun virkelig glad da VG ringte og spurte om hun kunne mene noe.

– Det handler om makt og vold. Peter Mueller kan si hva han vil, men dette er ingen morsom eller spøkefull kommentar. Dette er en form for vold, slik jeg ser det, som er sagt for å skade og trakassere.

Hun setter seg opp i stolen og lar den greske salaten ligge, mens hun lar blikket gli over vannspeilet.

– I denne saken har jeg stor respekt for Maren som turte å gjøre det hun gjorde. Det er mange som opplever ting de ikke skal finne seg i. Ideelt sett burde vi hatt et idrettsombud på linje med barneombud eller likestillingsombud som kunne tatt tak i saker som dette, og hvor man kan få uavhengig støtte og hjelp.

Nonstop

Kurset Vold i nære relasjoner - menneskerettigheter og profesjonsetikk - er bestilt og utarbeidet i tett samarbeid med Drammen kommune. Til høsten åpnes kurset for alle.

Det er ansatte innenfor helse og sosial, skole, politi, krisesenter, akuttmottak, Bris, helsesøster og barnehagesektoren som har lært om håndtering av vold.

– Vi har mye kunnskap om hva som skjer med barn som vokser opp i hjem med vold eller som er utsatt for vold. Vi vet hvordan man lett kan gå fra utsatt til utøver, og vi vet at det finnes bevis for at det skjer fysiske endringer i hjernen til barn som opplever vold fra en som står dem nær.

– Målet vårt er å prøve å få brutt noen sirkler og lære hva vi skal gjøre med vold. Hvordan skal vi fange opp vold? Hvordan ta bekymringssamtaler? Hvordan møte barna? Hvordan forholde seg for ikke å ødelegge politiets arbeid? Kunnskap og kompetanse – kunnskap og kompetanse.

Runi snakker intenst. Og hun snakker nonstop. Man må avbryte for å komme til med spørsmål. Hun fekter med armene og spriker med fingrene. Skulle tro hun var latiner, men det får holde at hun lenge var gift med en kroat.

Ordfører

Sønnen Nikola, oppkalt etter sin kroatiske oldefar, og datteren Kaja har ofte sukket over mamma.

For må hun mene noe om absolutt alt – og det hver dag, hele tiden, uansett hva hun ser eller hører.

Enkelte ganger kan det i tillegg bli både sterkt og inderlig. Som for eksempel den gang da hun ble så forbannet på Arbeiderpartiets beslutning om å slå sammen klassene på femte trinn på Fjell skole, hvor Kaja gikk, at hun rev i stykker partiboken sin og meldte seg ut av partiet i protest.

Der gikk Ap glipp av en potensiell ordførerkandidat, skal vi tro samboeren, Gustav Jørgensen.

For hadde ikke Runi blitt lærer, forsker, lektor og ekspert, ja så ser ikke han - og for så vidt ikke hun heller - bort fra at det kunne blitt politikk på heltid.

– ... men ... altså ... Jeg vil ikke diskutere med henne, for å si det sånn. Hun viker ikke en tomme, og hun har en hukommelse som en elefant ... «Jammen, kan vi ikke nyansere litt», sier jeg. Men da er det bråstopp, forteller Gustav lattermildt på telefonen.

Rødere med årene

Runi blir nok ingen ordfører for Arbeiderpartiet, men så banker visstnok ikke hjertet like varmt for partiet heller, selv om hun har skrevet noen taler for diverse statsråder opp gjennom tidene.

Hun skal nemlig ha blitt rødere enn som så med årene. Men rød? Pussig i grunnen, for rød er faktisk det siste man skulle tro hun var. For hun ser faktisk ut som om hun kommer rett fra frisøren, eller hudpleie, eller fra lunch med jenteklubben à la Sonja.

Men så feil kan man altså ta.

– Dette er konferanseantrekket mitt det, sier hun og sikter til et pelskantet sort ullsjal over en kledelig drakt, med ditto skjerf i kontrastfarge og smykker overalt.

Kreften

I 25 år har hun levd med et brennende engasjement som har ført henne til kongresser og konferanser over hele verden.

– Jeg tror ikke folk forstår hvor stor Runi er internasjonalt, sier professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Idrettshøyskolen.

De to er gode venner og har samarbeidet i 20 år.

– Vi fikk barn på samme tid og har hjulpet og støttet hverandre gjennom opp- og nedturer hele veien, både faglig og med barna. Jeg har matet med flaske mens Runi har stått på talerstoler, og omvendt.

Sundgot-Borgen trekker også fram Runis personlige egenskaper.

– Hun er veldig smart og sosial, og i motsetning til mange andre, så er hun ikke redd for konkurranse. For henne er det igjen bare en mulighet til å utvikle seg videre. Og hun har et pågangsmot og en viljestyrke som er helt utrolig.

Det var mange gode ord. Men på den andre siden bør hun bli flinkere til å si nei og sette grenser for seg selv i jobben, sier de alle.

Og samboer Gustav, som er øl- og akevittkjenner, og som nettopp har gitt ut en bok om verdens klassiske øltyper, skulle ønske hun kunne blitt litt flinkere til å slappe av med ryddingen. Og så var det én ting til:

– ... hun behøver heller ikke være så nøye på at jeg smaker litt sånn midt i uka. Men da sier jeg at dette er jobb, Runi, og så smaker jeg kanskje litt på en mandag da. Ho-ho-ho.

Hun medgir at det er blitt mindre og mindre alkohol.

– Det har med helsa å gjøre.

For seks år siden, etter å ha kjent seg utslitt og tom for krefter i lang tid, fikk hun diagnosen nyrekreft.

– Jeg hadde gått og hanglet en stund og var inn og ut av sykehuset, så da jeg endelig fikk svar, var den første reaksjonen nærmest bare lettelse. «Da er jeg i hvert fall ikke hypokonder», tenkte jeg.

Men så visste jeg også at denne formen for kreft hadde gode utsikter for bedring.

I dag er nyrekreften borte, og kreftene for lengst tilbake.

Diana

Når man skal skrive om Runi, er det mye som må utelates. Det er rett og slett ikke plass til å fortelle om alt. Men møtet med prinsesse Diana på en kongress i London må vi ta med.

– Da møtte jeg meg selv i døra, for jeg hadde noen fordommer. På den tiden var det mange kjendiser som sto fram med spiseforstyrrelsene sine og som fikk voldsomt med oppmerksomhet, så jeg tok henne kanskje ikke så alvorlig med en gang. Men da jeg så hvor mye det kostet henne å gå opp på den talerstolen, så rødflammet og kortpustet som hun var, og med terapeuten ved siden av seg, ja da skjønte jeg jo at dette var alvor.

Da vi hilste på hverandre etterpå kommenterte hun biwa-perlene mine.

Runi ler og rister på hodet.

– Diana fikk vikingkopi-smykke av meg. Det brukte hun sikkert aaaaldri.

Jeg elsker deg.

Dianas tale ble et viktig signalinnlegg i kampen mot spiseforstyrrelser, og mange spør seg hvordan man egentlig kan forebygge?

– Spiseforstyrrelse en mestringsstrategi. Det er en måte å håndtere vonde og vanskelig følelser på. Derfor er det viktig at man bygger opp barn og unges selvfølelse, og da tenker jeg på fysisk og psykisk trygghet, identitet, tilhørighet, mening og muligheter til å lære å regulere og å forstå egne følelser. Det er så enkelt og så vanskelig som at barn trenger å bli sett, hørt, bekreftet og elsket.

– Men hvis man har et barn med spiseforstyrrelse, så vil man som foreldre føle fryktelig skyld ved det du sier her. Alle elsker vi jo barna våre ...

– Jo, og mange foreldre sliter med både skam, og skyldfølelse. Men hvem er perfekt? Som foreldre gjør vi mye riktig og så gjør vi noe som ikke er like bra – meg selv inkludert. Men jeg tror barn trenger å høre at vi er glad i dem. Vi må bli flinkere til å ta oss tid til å bekrefte med ord det vi virkelig mener.

Vi må bli flinkere til å si «jeg elsker deg».