Det er høl i gjerdet på Lier

Enkelte områder, særlig rundt trappene, er det fare for å gå igjennom gulvet.

Enkelte områder, særlig rundt trappene, er det fare for å gå igjennom gulvet. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Norske og utenlandske fotografer kommer til Lier for å bryte seg inn. Et amerikansk reisemagasin anbefaler det avstengte mentalhospitalet som reisemål for spenningsnarkomane, og kaller det et av «verdens nifseste forlatte steder».

DEL

LIER: «Avdelingsbygningene på Lier sykehus (…) vil overleve alle dem som i dag går i sirkel på gulvene innenfor, skriker fra sengene, sliter i remmene. De vil overleve disse, som de har overlevd tusen hvileløse vandringer, tusen adresseløse skrik, tusen innelåste liv.»
(Utdrag fra 23-salen (1981) av Ingvar Ambjørnsen. Debutromanen er skrevet med utgangspunkt i årene 1974 og -75, da Ambjørnsen selv jobbet som pleiemedhjelper på Lier sykehus.)

Å snike seg bak sperringene og inn i en av bygningene, for så å skremme hverandre til søvnløse netter, har vært lokale småungers tidsfordriv i årevis. De nedslitte etasjene er tross alt bare tømt for mennesker. Stolene med toalettsete står igjen. Det samme gjør benkene med stroppehull. Og sengene med hjul, rullestolene, badekarene og ukjente antall bord og stoler.

Del på Facebook

Nederland og Belgia

Det er ikke lenger snakk om småunger. Nå kommer de store ungene, de med fotoapparat.
– Lier sykehus er nok det beste stedet i Norge for «Urban exploring», sier Martin Widlund.

Såkalt urban utforskning er utgangspunktet for flere av seriene han har lagt ut på bildesiden Flickr, og mer enn ett album viser Lier sykehus’ tidspregede interiør. Noen bilder er med modeller, andre er uten.

– Jeg vet at fotografer har reist hit både fra Nederland og Belgia, selv har jeg hatt med noen engelskmenn hit. Det er nok de største og beste forlatte bygningene i Norge. Ikke bare er forfallet stort, det står dessuten igjen så mye der inne. En gang fant jeg en pasients reiseveske. Dessverre er det folk som har tatt med seg tingene i årenes løp, sier Widlund.

Sjanseløs sperring

Det var midt på 80-tallet at fire av de sju byggene på Lierskogen ble spikret igjen. Siden 2009 har de vært omgitt av høye gjerder og streng skilting, men sykehusledelsen er sjanseløs i kampen mot uvedkommende. I løpet av helgen blir gjerdene klippet opp eller rygget ned.

Noen raske søk på nettet bekrefter bygningenes høye besøkstall. Fotografier tatt på den kaotiske innsiden av de nedlagte bygningene er overalt. På blogger og fotonettsider, norske og utenlandske.

De viser at tapetet henger i store flak nedover veggene. At det drypper fra taket og regner inn gjennom knuste ruter. På gulvet ligger skitt, glasskår, veltede møbler og falne dører. I de ulike rommene, hvert og ett med dører låsbare fra utsiden, står det gjerne bare igjen et ensomt møbel. En seng. En stol. En benk med beltefester.

«Han hadde sett beltene tidligere, visst hadde han det. De brede, brune lærbeltene, garvede av piss og svette. Han hadde til og med sett beltene ligge stramt rundt en og annen pasientmage. Men på Peder virket det bare brutalt, kanskje kom det av at han var så tynn

Skoleprosjekt

Drammens Tidende har vært i kontakt med flere av fotografene, og ingen har særlige betenkeligheter med å snike seg inn på Lier. Den ene av dem brukte bildene fra sykehusbygningenes innside i et fotoprosjekt på skolen, noe læreren belønnet med toppkarakter.

Nå har også det amerikanske reisemagasinet «Travel + Leisure» fattet interesse for den psykiatriske institusjonen. I artikkelen «World’s Eeriest Abandoned Places» (Verdens nifseste forlatte steder) anbefales Lier sykehus som reisemål for spenningsnarkomane. Det står om de fire forlatte bygningene, hvor det skal ha foregått både lobotomering og elektrosjokkterapi.

– Jeg hørte om stedet et sted på nettet, men jeg husker ikke helt hvor. Bildene jeg så var så fengslende at jeg la det til i listen min. Det var et morsomt prosjekt, skriver journalist Adam Graham i en e-post.

Også nettsiden «World’s Strangest» nevner Lier sykehus. Den forlatte institusjonen inngår i listen «10 Abandoned Psych Wards Photographers Love Sneaking Into» (10 forlatte psykiatriske institusjoner fotografer elsker å snike seg inn på).

«Her gikk tjue mann som ikke hadde annet i vente enn år etter år i fangenskap. I en felles celle, der alt stinket av piss, avføring og medikamentsvette.»

600 pasienter

Årsaken til at bygningene ble stengt var en kraftig reduksjon i pasientgrunnlaget. Da flere distriktspsykiatriske sentre ble bygget ut rundt om i Buskerud, var ikke behovet for areal like stort på Lier. Til da hadde dessuten ansvaret for psykiatrien i Vestfold ligget her. Før bygningene ble stengt, var det på det meste rundt 600 pasienter på Lier sykehus. Til sammenligning er det i dag kun 81 sengeplasser her.

– Pasientene den gang hadde ulike psykiske lidelser, alt fra lettere til mer kroniske og alvorlige, sier Hege Thorset, fungerende klinikkdirektør for Intern service ved Vestre Viken HF.

Da bygningene så ble stengt av, ble mye av inventaret fjernet.

– Noe ble sendt til gjenbruk i andre land, noe havnet på museum. Det som ikke kunne brukes, står igjen, og vil aldri bli tatt i bruk. Forfallet har gått for langt nå, sier Thorset.

Hun avkrefter at pasienters eiendeler ble etterlatt.


I 2009 fikk sykehusledelsen pålegg om riving fra kommunen. Årsaken var bygningenes dårlige forfatning.

Underveis i rivingsplanene ble det hele stoppet av fylkets bevaringsmyndigheter. Dermed snudde Lier kommune, og ønsker vern likevel. Over sommeren skal sykehusledelsen i møte med ordfører og rådmann i Lier, for å komme videre i diskusjonen, sier Thorset.

Hun mener at utfallet av møtet er helt åpent.

«Alle toalettene, så nær som ett, ribbet for seter og lokk. Bare iskald porselen og avføringsdekorasjoner. Et par av klosettene var utstyrt med lærbelter. Beltene var festet til vannrøret bak selve toalettet. Bak et tredje var det surret et laken. Det fantes ikke noen form for skillevegg mellom skålene.»

Nektes adgang

Også pressefotografer har ønsket seg inn i Liers falleferdige del. Drammens Tidende har i flere år forsøkt å få tillatelse til å fotografere der inne, men Vestre Viken HF nekter alle som spør fordi de mener det er for farlig. Urban utforsker Widlund spurte også om lov.

– Før mitt første besøk, ringte jeg og spurte om lov. Da jeg ikke fikk det, tok jeg en titt for å se om jeg likevel kunne komme meg inn der. Argumentet for å nekte meg adgang var at pasientene i de andre bygningene reagerer på at det flyr folk rundt og tar bilder der. Men går man inn fra oversiden, passerer man jo ikke pasientene, sier Widlund.

– Men du vet at det likevel er ulovlig å gå inn?

– Ja, men jeg ødelegger ingenting. Jeg klatrer over stengslene, men jeg slår ikke inn vinduer eller dører. Er det låst, så er det låst. Det er klart at noen som kommer med en sprayboks midt på natten bør tas. Men det er noe annet å komme med et kamera midt på dagen. At det er forbudt å gå inn der gjør det egentlig bare mer spennende å ta bilder der, mener han.

LES OGSÅ: Politiet bruker ikke ressurser

Skuffende

Geir Kristiansen er en annen urban utforsker. Han har vært på innsiden 30, kanskje 40 ganger. Fra nabolaget har han kort vei. Et av bildene han har tatt, av en utslitt rullestol, skal stilles ut i Horten under Fotografiets dag i august.

– Det er utfordrende å gå tilbake gang etter gang, og fortsatt finne nye motiver. De fleste forventer nok å finne ting som skremmer dem enda mer, men da må de gå skuffet derfra, sier Kristiansen.

Likevel merker han trafikken. Motivene er visst spektakulære nok. Flere ganger har han fått henvendelser fra utenlandske fotografer via Flickr, som ønsker seg en lokalkjent som kan guide dem rundt i sykehusbygningene.

Kristiansen er klar over risikoen:

– Det er klart at det er en fare for å bli tatt. Men det, sammen med alle historiene folk har hørt om pasienter som går igjen, gjør alt mer spennende.


«(…) med jevne mellomrom kom noen forferdelige vræl veltende over vinduskarmene og ut. Som fra skadeskutte dyr som ikke forsto hvor smertene kom fra, og måtte nøye seg med å klage sin lidelse til stjernene, millioner av lysår borte (…)»

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et kulturarrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende

Artikkeltags