Friskmeldte lyster

Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Har du lyst, har du lov.

DEL

I den ene enden av rutebilstasjonen på Strømsø ligger fetisjbutikken Naughty Shadows. Hit kommer folk for å sprite opp sexlivet sitt. Noen går herfra med en kinky sykepleieruniform i posen, andre sparer til en catsuit i latex.

Bak disken står innehaver Tone Sønstrød (28) og smiler. Hadde du møtt henne på bussen ville du aldri trodd at sex var en såpass stor del av livet hennes som det faktisk er.

For Tone har gjort hobbyen til levebrød. Og hobbyen til Tone er sex.

Ikke hvilken som helst form for sex heller. Tone er underdanig. Det betyr at hun får tenning av å underkaste seg sexpartneren sin, og at hun blir opphisset når hun får på seg håndjern. Hun liker å bli pisket eller få en klaps på baken også, men det må ikke bli altfor hardt, for sterk smerte er ikke noe for henne. Men litt lett spanking er greit.

– Arr og åpne sår er ikke noe særlig, ikke blod heller. Men blåmerker kan jo komme og gå, forteller hun.
 

Sadist

Ved et bord på Skutebrygga sitter Arild Balog (28) og noterer i en liten oransje notisbok. Han er leder av Val Eyja, en lokal interesseorganisasjon for BDSM-ere med rundt 80 medlemmer, og det er mye han vil sikre seg at skal kommer riktig ut under intervjuet. Det er tross alt ikke hver dag man står fram med sin seksuelle legning heller.

Arild er dominant og sadist. Ikke det at det er noe som synes på ham, men han ser faktisk litt skummel ut der han sitter med langt, svart hår i en hestehale og med et skarpt blikk under de mørke brynene.
I motsetning til Tone blir Arild seksuelt opphisset av å ta styringen. Han tenner på å gå i uniform og på å kommandere samboeren sin til å gjøre underdanige handlinger. De bruker ofte ting som håndjern og pisk når de har sex.
 

Galskap?

Er dette galskap? Ja, vil noen si. Men Tone og Arild er helt friske. Det har myndighetene slått fast. 1. januar i år friskmeldte nemlig Helsedirektoratet folk som dem. Da ble det besluttet å fjerne sadomasochisme som psykiatrisk diagnose fra den norske diagnoselisten.

I BDSM- miljøet og i fagmiljøer har det lenge foregått en intern lobbyvirksomhet for å få dette gjennom. Danmark fjernet transvestittisme og sadomasochisme fra sine sykdomslister allerede i 1994, mens Sverige fulgte etter i fjor.

For Arild er dette strålende nyheter.

– Det har ikke så mye å si for meg personlig. Men for den som verken er i miljøet eller har et nettverk rundt seg, så er det et særlig viktig signal om at man ikke trenger å gå rundt og føler seg unormal eller gal.
 

Pisk

Tone var 16 år da hun merket at de seksuelle ønskene hennes gikk i en annen retning enn hva de andre ungdommene på hjemstedet holdt på med. Vanlig sex ble kjedelig, platt, og frustrerende. Vaniljesex kalles det i miljøet, for vanilje er en smak de fleste kan like.

For Tone er det særlig håndjern som funker.

– Det skjer bare sånn det, sier hun og knipser i luften.

Hun forklarer hvordan hun blir tent av håndjern på samme måte som andre blir tent av å kysse og klemme, og om hvordan lysten blir sterkere desto mer dominert hun blir.

Det går ikke bare i håndjern. Blir det kjedelig eller ensformig variere hun og kjæresten med bondage, og i tillegg liker hun å ha sex mens hun er kneblet for munnen med en liten gummiball. Ballen er festet med reimer bak hodet slik at den holder seg i munnen.
 

Sexfester

Til tross for at Tone var klar over legningen sin i tidlig alder, måtte hun bli 18 år for å komme inn på festene på SMil, landets største interesseorganisasjon for BDSM-ere, som ligger i Oslo.

Der inne var det bare meg og en til som var 18 år, mens resten var i 30-årene og oppover. Jeg følte meg ikke helt hjemme der med en gang, det gjør jeg ikke nå heller forresten, men det er et fint sted å begynne.

SMil arrangerer jevnlige introkafeer for nye folk, og fester for medlemmene.

– Folk kan komme for sosialt samvær. Men det skjer også at folk har sex der, enten sammen med én eller flere. Det er to rom som brukes. Det ene er et litt mer lekerom mens det andre er ment for sex, så vidt jeg vet. Jeg har aldri gjort det der, for jeg liker ikke å ha sex når folk ser på.

De fleste av vennene til Tone kommer fra BDSM-miljøet. De treffes stadig og har fester sammen, som alle andre.

– Men vi har ikke sexfester, hvis det er det folk tror. Selv om det hender at det kan bli litt lek.

Val Eyja og BDSM-erne i distriktet møtes også jevnlig. Arild forteller at medlemmene pleier å møtes på for eksempel Jonas B. Gundersen eller på Elvebredden, for å ta en kaffe og eller en pizza.

– Det er en fin måte å møte likesinnede på. Dessuten kan det være en fin måte å introdusere nye og, for eksempel, skeptiske kjærester for miljøet.
 

Nihaler

I butikken er det stille. Busser kommer og går, og folk passerer forbi i rolig tempo. Noen stopper opp og kikker på utstillingen, men ingen kommer inn.
Om noen måneder pakker Tone sammen for å flytte til nye lokaler i Oslo. Der er markedet litt større, selv om det ikke går så verst i Drammen heller.

– Hvem er det som handler her?

– Alle slags mennesker. Alt fra dem som bare er ute etter noe litt småsexy til de litt mer hardcore.

Tone forteller om kunder som kommer rett inn i butikken som den naturligste ting av verden, mens andre kan bli stående utenfor en stund og kikker før de våger seg innenfor.

Klærne hun selger, både i nettbutikken og i butikken på Strømsø, er kjøpt på messer og fra forhandlere på nettet. Her henger lakk- og latex-plagg på stativene nedover. På den andre siden henger sykepleier- og skolepikeuniformene.

På hyllene står det lakkstøvletter med knapper og sko med stiletthæler, og på en stumtjener henger det pisker av alle slag – alt fra standard ridepisk til pisken med ni haler –en såkalt «katt» eller «nihaler».

Borte i en krok ligger det ulike typer lærhalsbånd med krok til feste, og helt nederst på en hylle ligger nødsakser uten farlige spisser, i tilfelle man blir nødt til å klippe opp tau eller bandasje veldig fort.
 

De tre S-ene
 

For folk som står på utsiden kan BDSM-sex fortone seg både ubehagelig og voldelig, og kanskje også på grensen til overgrep enkelte ganger.

Psykolog og sexolog Anita Skrautvol, ved Institutt for klinisk sexologi og terapi, mener at en av de viktigste tingene ved BDSM er å være oppmerksom på hvor grensen går, både før man går i gang og underveis.

– De tre S-ene «Sunn, sikker og samtykkende», er selve grunnstammen. Det vil si at de som er med på leken har samtykket i dette, og at alle deltakende er opptatt av gjensidig nytelse og glede, samtidig som de har fokus på sikkerhet rent teknisk.

Hun understreker at sikkerhetshensynet krever at man har satt seg inn i tingene på forhånd.

– Har du bundet noen med tau så kan det for eksempel være lurt å ha en saks i nærheten. Andre kan leke leker som kan minne om kvelning, hvor de stopper opp lufttilførselen på partnere sin. Da er det viktig at man på forhånd har satt seg inn i hvordan det kan gjøres med minst mulig risiko.

– Er ikke dette snakk om vold?

– Nei. I forhold til de fordommer som finnes der ute er det er viktig å understreke at BDSM og vold er ikke det samme. Når begge er med og har ønsket seg dette selv, og samtidig har satt seg inn i dette med sikkerhet, så tenker jeg ikke på det som vold.

Skrautvol mener det er vanskelig for andre å forstå hva som er godt ved BDSM når man ikke kjenner de samme følelsen på kroppen selv.

– Mange kan kjenne seg i igjen i at det kan være godt å bli bitt på halsen midt i akten eller å bli slengt litt rundt underveis, men å gå inn og forklare hvorfor folk tenner på det de gjør er poengløst og uinteressant. Det som er interessant er hvordan man bruker tenningen.
 

Godtvondt

Skrautvol mener at spenningen kan sitte i hodet og i overraskelseselementet ved det å ikke vite hva som skal skje og å ikke ha kontroll, eller kicket det kan gi å ha kontroll.

– For mange kan det også være en rus i seg selv å surfe i det grenselandet mellom hva som er godt og vondt, og hva som er så vondt at det ikke er godt lenger. Et annet aspekt handler om mestring. Å kjenne hvordan man stålsetter seg mot slag eller vanskelige psykologiske situasjoner, og klarer å være i det, kan også gi en slags mestringsopplevelse for mange.

Som med alle andre par og med all annen seksualitet, er BDSM kilde til like stor nytelse, lek og intimitet for partene som ved vanlig vaniljesex.

– Opplevelsen av tilstedeværelse gjennom BDSM kan kjennes veldig sterkt for dem det gjelder. Det å overgi kontrollen til en annen gir en veldig tydelig illustrasjon på hva slags kontakt og tillit som ligger til grunn. Den som dominerer forvalter en stor og viktig gave. Men i realiteten ligger all makt hos den som blir dominert, for det er han eller hun som avgjør når nok er nok.
 

Rødt

Tone bekrefter det psykologen sier.

– Kommunikasjon er kjempeviktig. Kjæresten min må vite nøyaktig hva jeg liker og ikke liker. Vi har også avtalt kodeord sånn at han stopper hvis ikke ting er bra. «Rosa» betyr at akkurat det som skjer nå liker jeg ikke. «Rødt» betyr stopp.

Tone har også prøvd rollen som domina. Men hvordan vet man egentlig om man er sadist eller masochist?

– Da jeg prøvde det føltes helt unaturlig. Det var absolutt ikke meg. Til slutt satt jeg bare i sofaen og lo. Men jeg tror det ligger i de fleste å dominere eller la seg dominere lite grann. Mange tenner jo på det i en mild form og bruker både håndjern og sexy undertøy i forspillet. Men for å finne ut hva man liker må man leke litt med rollene, for det er ikke alltid at det er en sammenheng mellom det å være dominerende i hverdagen, og ønsket om å dominere på soverommet.

Både Arild og Tone har inntrykk av at rollene er delt nokså likt mellom kjønn og sosial status i miljøet, og de forteller at det finnes nok av eksempler på menn og kvinner i ansvarsfulle lederstillinger, som opplever det som en befrielse å la seg dominere av sexpartneren sin på soverommet.

– Kan man merke på folk hva de liker eller er?

– Nei, det kan ikke jeg i hvert fall, ler Tone.
 

Møtet

Det er ikke lett å møte noen som gir full klaff på sexfronten når man er BDSM-er. Og det gjelder å trå varsomt.

– Man må tenke. Det er for eksempel ikke særlig smart å starte med BDSM uten å kjenne hverandre. Jeg lar i hvert fall ikke en fremmed sette på meg håndjern på første daten, sier Tone.

For noen år siden opplevde hun en partner som gikk for langt. Likevel ropte hun ikke «rødt». Opplevelsen var skremmende og førte til at hun holdt seg borte fra miljøet i ett år.

– Jeg liker egentlig ikke å bruke kodeordene, fordi den som dominerer bør vite nøyaktig hvor langt han eller hun kan gå. Men akkurat den ene gangen her burde jeg absolutt ha brukt det. Men det var først etterpå, da det var gått en stund, at jeg kjente at jeg skulle ha satt grenser.

I dag er Tone i et trygt forhold med en kjæresten som vet nøyaktig hvor grensen går. Hadde det vært opp til henne hadde hun levd med BDSM både natt og dag og latt kjæresten dominerte over henne til enhver tid.

– Akkurat nå går det ikke fordi vi bor hver for oss, men det er et mål.

– Hva vil det si i praksis?

– At han får siste ordet i alt.

– Hvordan er det å skulle oppgi friheten sin på den måten? Andre kvinner i andre kulturer kjemper jo en hard kamp for å komme fri, nettopp fra en dominerende og undertrykkende partner.

– Det som er forskjellen her er at det er frivillig – jeg vil det selv. Kjæresten min vet for eksempel at hadde han bedt meg selge butikken, så hadde jeg aldri gjort det.

– Fordi?

– Fordi det er livet mitt. Men han kan godt bestemme, hvis vi er hjemme hos foreldrene mine på middag, at jeg bare får lov å spise så og så mye eller forsyne meg bare en gang.
 

Høyere utdanning
 

Å drive med BDSM er ikke så uvanlig som mange kanskje tror. Her i Norge finnes det lite tall på hvor mange som har erfaring med det, men ifølge forskningsinstituttet The Kinsey Institute i USA, som stadig utgir ny forskning på sex, kjønn og reproduksjon, har fem til ti prosent av alle amerikanere prøvd en eller annen form for BDSM-sex. 55 prosent av kvinner og 50 prosent av menn sier de blir opphisset av å bli bitt.

I tillegg viser tallene at 14 prosent av menn og 11 prosent av kvinner har oppgitt at de har prøvd bondage. Tallene viser også at folk med høyere utdanning er i overvekt blant SM-erne.
 

«Komme ut»
 

Det er mange fordommer knyttet til BDSM, og for mange kan det å erkjenne legningen sin tilsvare en lang og smertefull «komme ut- prosess», ikke ulikt det homofile også kan opplever.

– Det er fordommer som gjør at for eksempel lederen av SMil, vår største interesseorganisasjon i Norge, ikke ønsker å stå fram med navn og bilde, sier Arild Balog.

Selv er han lei av å gå rundt og skjule legningen sin, og vil ikke være anonym lengre. For hvorfor skulle han det?

– Jeg skader jo ingen eller er til belastning for samfunnet.

Tone har også fortalt familie og venner at hun er BDSM-er. Det ble nødvendig fordi det er en livsstil og en del av livet som det føles riktig å dele med de nærmeste.
Moren skjønner seg fortsatt ikke på datteren, selv om hun har forsøkt å forklare mange ganger.

– Men jo mer jeg forteller, desto verre synes mamma det blir. Det får bare være – jeg er jo akkurat den samme jenta. Vi har et godt forhold uansett, vi.

 


 


 


 


 


 

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et kulturarrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende

Artikkeltags