Gå til sidens hovedinnhold

Oppgjør med adventistkirken

Artikkelen er over 11 år gammel

Bjørn Olav Nordahl tar et kraftig oppgjør med Adventistsamfunnet i sin debutroman Nesten til stede.

DRAMMEN: Det var slik han følte det, Jesusbarnet som måtte gå på sabbatsskole på lørdag i stedet for å spille fotball på Drafns guttelag. Og i fire år på Adventistenes internatskole på Røyse.

– Ungdom i en sårbar alder med en sterk lengsel etter å bli sett. Når man som voksenperson misbruker det, er det er overgrep, sier den tidligere prisvinnende gravejournalisten i Dagens Næringsliv, som nå er prosjektleder i den kristne dagsavisen Vårt Land.

Reaksjonene har vært alt fra ros for at han tar opp et betent tema til beskyldninger om å dra kirken ned i søla. Bjørn Olav Nordahl er fortsatt medlem av Adventistkirken, men går der ikke.

– De skal ikke bli kvitt meg så lett, sier han og bestiller vegetarsalat og Cola Zero.

Han er fortsatt vegetarianer, avholdsmann og ikke-røyker, det er blitt en livsstil.

– Men jeg bryter noen regler, cola står på nei-listen, sier han med et smil.

Det var mye som sto på nei-listen i hovedpersonen Bjørnars barndomshjem på St. Hansberget. Svinekjøtt, verdslige bøker, de fleste TV-programmer.

– Og de fantastiske Braathenpølsene. Jeg følte alltid at jeg gjorde noe galt. Smak på ordet Den undersøkende dom, sier han og nipper til den forbudte.

LES OGSÅ: Hjertelig gjensyn med «tante» Marit

Elsker Drammen

Nesten til stede er først og fremst en oppvekstroman fra Drammen, byen i hans hjerte.

– Jeg har alltid hatt stor kjærlighet for Drammen, også den gang byen var styggpen. Nå blir den bare vakrere og vakrere, sier drammenspatrioten, som har slått nye røtter i Mjøndalen.

En oppvekst med kameratskap og samhold i Berget Borettslag. En kameratgjeng som snek seg inn på Godsetkamper, smugrøkte og gikk på epleslang.

Og juling fra gutter i nabogata fordi han var flink på skolen og gikk i kirken på lørdager. Julingen tok slutt da kona til havnefogden truet med å kontakte politiet.

– I virkeligheten bare viste hun seg i vinduet, sier Bjørn Olav Nordahl.

LES MER: Bjørn Olav Nordahl skriver bok om oppveksten i Drammen

Virkelighet og dikt

Romanen er en blanding av virkelighet og fiksjon. Noen av personene er oppdiktet.

Andre er virkelige personer på vondt og på godt. Som oppmannen i Skiold som var årsak til overgangen til Drafn.

Drafntrenerne minnes han med glede, det er Egil Arnesen, ungdomsskolelærer og trommis i Royal Garden og Øyvind Halvorsen, tidligere leder av idrettskretsen.


Et navn til vil han avsløre: Liv Annfrid Røssaak, som han fikk som lærer da han begynte i femte klasse.

– For første gang opplevde jeg å bli sett. Hun lærte meg at det var lov å være flink. Hun reddet livet mitt, det kan du sitere meg på.

Les flere kulturnyheter

Kommentarer til denne saken