DRAMMEN: Det var slik han følte det, Jesusbarnet som måtte gå på sabbatsskole på lørdag i stedet for å spille fotball på Drafns guttelag. Og i fire år på Adventistenes internatskole på Røyse.
– Ungdom i en sårbar alder med en sterk lengsel etter å bli sett. Når man som voksenperson misbruker det, er det er overgrep, sier den tidligere prisvinnende gravejournalisten i Dagens Næringsliv, som nå er prosjektleder i den kristne dagsavisen Vårt Land.
Reaksjonene har vært alt fra ros for at han tar opp et betent tema til beskyldninger om å dra kirken ned i søla. Bjørn Olav Nordahl er fortsatt medlem av Adventistkirken, men går der ikke.
– De skal ikke bli kvitt meg så lett, sier han og bestiller vegetarsalat og Cola Zero.
Han er fortsatt vegetarianer, avholdsmann og ikke-røyker, det er blitt en livsstil.
– Men jeg bryter noen regler, cola står på nei-listen, sier han med et smil.
Det var mye som sto på nei-listen i hovedpersonen Bjørnars barndomshjem på St. Hansberget. Svinekjøtt, verdslige bøker, de fleste TV-programmer.
– Og de fantastiske Braathenpølsene. Jeg følte alltid at jeg gjorde noe galt. Smak på ordet Den undersøkende dom, sier han og nipper til den forbudte.
LES OGSÅ: Hjertelig gjensyn med «tante» Marit
Elsker Drammen
Nesten til stede er først og fremst en oppvekstroman fra Drammen, byen i hans hjerte.
– Jeg har alltid hatt stor kjærlighet for Drammen, også den gang byen var styggpen. Nå blir den bare vakrere og vakrere, sier drammenspatrioten, som har slått nye røtter i Mjøndalen.
En oppvekst med kameratskap og samhold i Berget Borettslag. En kameratgjeng som snek seg inn på Godsetkamper, smugrøkte og gikk på epleslang.
Og juling fra gutter i nabogata fordi han var flink på skolen og gikk i kirken på lørdager. Julingen tok slutt da kona til havnefogden truet med å kontakte politiet.
– I virkeligheten bare viste hun seg i vinduet, sier Bjørn Olav Nordahl.
LES MER: Bjørn Olav Nordahl skriver bok om oppveksten i Drammen
Virkelighet og dikt
Romanen er en blanding av virkelighet og fiksjon. Noen av personene er oppdiktet.
Andre er virkelige personer på vondt og på godt. Som oppmannen i Skiold som var årsak til overgangen til Drafn.
Drafntrenerne minnes han med glede, det er Egil Arnesen, ungdomsskolelærer og trommis i Royal Garden og Øyvind Halvorsen, tidligere leder av idrettskretsen.
Et navn til vil han avsløre: Liv Annfrid Røssaak, som han fikk som lærer da han begynte i femte klasse.
– For første gang opplevde jeg å bli sett. Hun lærte meg at det var lov å være flink. Hun reddet livet mitt, det kan du sitere meg på.