Mange får vite om sin fars krigsgjerninger for første gang

Forfatter Eirik Veum er aktuell med del to i trilogien om «Nådeløse Nordmenn».

Forfatter Eirik Veum er aktuell med del to i trilogien om «Nådeløse Nordmenn». Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Eirik Veum fra Røyken navngir 962 nordmenn i Hirden involvert i blant annet tortur og drap under andre verdenskrig. Mange vil få vite om familiemedlemmers brutale fortid for første gang.

DEL

RØYKEN: NRK-journalist Eirik Veum fra Røyken er aktuell med bok to i trilogien «Nådeløse Nordmenn».

Der fjorårets bok tok for seg Statspolitiet og navnga 958 nordmenn, handler denne om Hirden, Nasjonal Samlings kampenhet og paramliitære organisasjon. Her navngis hele 962 nordmenn som i landssvikoppgjøret ble dømt for vold, tortur, drap, mishandling eller væpnede aksjoner. Tallet inkluderer også nordmenn med ledelsesfunksjoner i organisasjonen.

Under arbeidet med boken, ble forfatteren selv overrasket over omfanget av krigsforbrytelsene. De ble begått av nordmenn mot nordmenn.

Ufattelig bestialsk

– Den torturen og mishandlingen de utførte var ufattelig bestialsk. Det å bevisst ødelegge kjønnsorganer, pine mennesker ihjel på mest mulig smertefull måte, det å ta fra mennesker enhver form for verdighet... Dette var så ille at tyskerne satte en stopper for det. De måtte også frata nordmenn bajonettene fordi de stakk fanger i øynene, sier Veum.

På utgivelsesdagen, mandag 4. november, er det voldsomt trykk rundt utgivelsen av boken. I dag kommer presset først og fremst fra journalister. Senere venter han en rekke henvendelser fra pårørende til Hirden-medlemmer.

– Jeg vet at det er mange som for første gang får vite om sin far eller farfars gjerninger i denne boken. Jeg har ikke varslet alle, det er heller ikke mulig å gjøre, sier Veum.

Historikere kritisk til å navngi

Etter fjorårets bok om Statspolitiet, uttalte historieprofessor Ole Kristian Grimnes følgende til Drammens Tidende:

–  Skammen har lett for å forplante seg ned en eller to generasjoner. Der er vi ennå. Vi pleier ikke å lage lister over folk som er dømt og har sonet sin straff, hvorfor
må det på død og liv gjøres akkurat her?

I dagens VG er Anfinn Moland, leder av Norges Hjemmefrontmuseum, kritisk.

– Ved bruk av navn skaper man voldsomme belastninger for familiene uten at det har noen historisk verdi, sier Moland til VG.

For Eirik Veum er det flere årsaker til at det er riktig å navngi.

– Opplysningene jeg kommer med skal ettergås og kontrolleres av andre. Å gi ut en slik bok, som knytter nordmenn til denne type forbrytelser, uten å være tydelig på hvem som gjorde hva, ville vært uansvarlig. Da ville titusener av familier sitte igjen og lure på om deres familiemedlemmer var involvert, sier Veum.

Navngir alle som arresterte jødene

I boken er altså 962 Hirdmenn navngitt. Store Norske Leksikon opplyser at 8.000 nordmenn var innrullert i Hirden, Veum mener det kan være snakk om opptil 20.000.

– Når jeg navngir de 72 Hirdmennene som arresterte jødene, slipper de andre etterkommerne å lure på om deres far var med på dette.

Snart 70 år etter krigens slutt er det fortsatt sterke følelser rundt andre verdenskrig og nordmenn som kjempet på tyskernes side. Veum har et ønske om å fortelle en del av norsk krigshistorie han mener ikke er fortalt godt nok.

I årene etter krigen har vi hørt mest om heltene i motstandsbevegelsen, mener han.

LES OGSÅ: Navngir norske torturister

Overrasket over brutaliteten

– Vi har ikke klima i Norge for å snakke om slike ting. VI er mer opptatt av heltehistoriene. Jeg forstår at dette skaper mange såre følelser, men det handler ikke om å henge ut folk på nytt, men å fortelle hva som skjedde og å skjønne krigshistorien vår, sier Veum.

I arbeidet med boken, ble forfatteren overrasket over hvor unge mange av de involverte var.

– Her er det tenåringer fra Drammen og Lier med. Det var overraskende å se hvor brutale noen av dem kan være. Noen av de mest brutale er fra Drammen og Lier.

Eirik Veum er i gang med arbeidet med den siste boken i trilogien «Nådeløse Nordmenn». Den vil ta for seg nordmenn i Gestapo.

LES OGSÅ PÅ DT+: Åpner gamle sår

Godt om vondt

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et kulturarrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende

Artikkeltags