Oslo (NTB): Troen på at det finnes en Gud er langsomt men sikkert i ferd med å svekkes i Norge. For 24 år siden sa over halvparten at de trodde på Gud. Nå er tallet fire av ti.

Fjelltur og vinterens siste skitur – eller bypåske og årets første utepils? At påskens innhold handler om Gud i himmelen og Jesus på korset gjelder i hvert fall for stadig færre av oss.

I 1985 svarte 53 prosent «ja» på spørsmålet om de tror på Gud. Siden har gudstroen sunket i en jevn utforbakke til dagens 43 prosent.

Samtidig er gruppen som tviler og sier de ikke vet ganske stabil, mens andelen som sier et klart «nei» til Gud har steget fra 21 prosent til 34 prosent i løpet av de samme årene.

– Dette er sikre tall, fordi vi har stilt det samme spørsmålet til en stor gruppe mennesker hvert andre år siden 1985, sier professor i statsvitenskap Ottar Hellevik til NTB.

Eldre tror mest

Tallene kommer fram i Synovates store Norsk Monitor-undersøkelse som presenteres i disse dager.

– Dette er et fast undersøkelsesopplegg. Derfor er vi også sikret at vi måler reelle endringer over tid på en helt annen måte enn ved sporadiske meningsmålinger der blant annet ulike metoder kan gi utslag på svarene, sier Hellevik.

Derfor vet forskerne også at gudstroen synker i takt med at befolkningen skiftes ut. Med andre ord:

– Det er de eldste som tror mest på Gud. Når de dør, synker gudstroen i befolkningen, sier Hellevik.

Ingen engledans

Så skulle man kanskje tro at vi bytter ut Gud med noe annet?

– Ut fra oppmerksomheten om Märthas engler og for den saks skyld Snåsamannen, kunne man kanskje anta at alternative livssyn og tilnærminger er i vekst når troen på Gud synker. Men sånn er det ikke, slår Hellevik fast.

Monitor måler ikke direkte troen på engler eller Snåsakaller, men stiller blant annet spørsmål om folk tror at det finnes mennesker som har evne til å se inn i fremtiden.

– Det mente 44 prosent av oss i 1985. I dag sier 32 prosent det samme. Og andelen som tror på astrologi har sunket fra 48 prosent til 39 prosent, forteller Hellevik.

Flere tror mer

Men bildet er sammensatt. Blant dem som tror, er det stadig flere som tror sterkt:

– Midt på 1980-tallet var det 20 prosent som ville beskrive seg selv som personlig kristen. Over årene har denne gruppen vokst til dagens 26 prosent. Dette betyr at ytterfløyene styrker seg; det er flere som ikke tror på Gud, og det er flere som har en sterk tro, sier Hellevik.

Medier bommer

Professoren mener at undersøkelsen gang på gang overrasker, dersom man holder svarene opp mot bildet mediene gir.

– Vi har for eksempel spurt om frykt for vold, innbrudd og tyveri, og vi har spurt om folk frykter for svikt i helse- og sosialtjenester. Dette er temaer som til tider får stor negativ oppmerksomhet i mediene. Men blant folk flest har frykten faktisk sunket. Nordmenn er i ferd med å bli et mer fornøyd og mindre bekymret folk, sier Hellevik.

Fremmedfrykt synker

Et annet eksempel som illustrerer dette er nordmenns holdninger til innvandrere, ifølge statsviteren ved Universitetet i Oslo.

– Fra 1993 da vi første gang spurte om dette og fram til i dag, er nordmenn stadig mer positive til innvandrere, sier Hellevik.

I dag sier 55 prosent at innvandrere fra fremmede kulturer er en berikelse for det norske samfunn. For 17 år siden sa bare 35 prosent det samme. Andelen som ser dette som en trussel har sunket fra 40 prosent til 25 prosent fra 1993 til i dag.

Moské på glid

Også når det gjelder åpenhet for andre religioner enn den kristne, er nordmenn i ferd med å bli rausere.

– I 1993 sa 14 prosent at de likte og syntes det var riktig at vi har fått muslimske trossamfunn i Norge, mens 49 prosent var negative. Nå er 27 prosent positivt innstilt, mens 39 prosent er negative. Det betyr at gapet synker mellom de som er for og de som er mot. Tar du med «vet ikke»-gruppen, sitter du nå igjen med et klart mindretall som direkte misliker at vi har fått muslimske trossamfunn, sier Hellevik.