DRAMMEN/OSLO: På toppen av seierspallen i Telenor Arena troner en 31-åring fra Drammen. En gosselig bamse som helt sikkert er enhver pleietrengende bestemors drøm. Endelig har drømmen hans gått i oppfyllelse. Han er blitt Norges sterkeste mann.
– En venn i nøden, sier Svend Karlsen.
Verdens sterkeste mann fra 2001 synes ikke det er rart at den tidligere eleven ble pleiemedarbeider. Ole Martin er snill som dagen er lang.
– Når jeg er på vakt, ringer de meg om det er noen som har falt og trenger å løftes. Det er kjekt å ha litt styrke der også, humrer gullvinneren.
I fire år har han drømt om å få en forgylt vektskive på 1,25 kilo i en kjetting rundt halsen. Men hadde noen spurt ham i morgentimene før konkurransen, hadde han aldri trodd på gull.
HER KAN DU SE BILDER FRA STRONGMAN-KONKURRANSEN
Rett i buksa
– Jeg var så nervøs, forteller Ole Martin.
Maten han hadde spist med begge hender kom ut igjen både oppe og nede, nervene gjorde kroppen så i ulage at litt gikk i buksa på veien til toalettet.
Men fra et bunnivå gikk alt bare oppover. Ole Martin gikk fra triumf til triumf, da han var topp tre i alle de seks øvelsene. Allerede før den siste øvelsen var det klart at han hadde vunnet, om han bare stilte opp.
Hva var så suksessoppskriften konkurransedagen?
Pepsi Max, Mozell og banan. Og et pizzastykke. Raske karbohydrater, rask energi. Helt annerledes enn hverdagskosten.
LES OGSÅ: En jernstang som treningspartner
7000 kalorier
– Jeg spiser så mye jeg klarer til hvert måltid.
Det betyr 5.000–7.000 kalorier om dagen. Det må til for at 138 kilo ikke skal bli færre.
– Jeg må ha i meg nok mat til å opprettholde muskelstyrken, og helst litt til, slik at jeg kan bygge muskler. Det er høykarbo, høyfett og høyprotein. Ikke noe lavkarbo her nei, smiler Hansen.
Derfor drikker han tre liter melk om dagen, fråtser i havregryn, proteinshake, kylling, laks, ris og poteter. Det hender han spiser tom leiligheten til dama. Men av og til blir det bare for mye.
– Da spiser jeg som en liten gutt, og klarer ikke mer enn en biff på 200 gram.
LES OGSÅ: Fete fordommer
Gir alt - hver gang
Å bli Norges sterkeste krever sin mann. Fire-fem ganger i uka løfter Ole Martin jern.
Halvannen til to timer hver gang.
– Hvor lang tid jeg bruker kommer litt an på hvor lenge de to skravler, sier han – og peker på to treningskamerater.
Midt oppi alt slitet er treningen ganske sosial også. Ellers tror ikke Ole Martin han hadde klart å gjennomføre det.
– Det er tungt å dra seg ut av sofaen for å løfte så tungt du kan hver gang. Å dra ned for å kjøre litt bicepscurl er noe alle klarer, men dette er noe helt annet.
Ole Martin løfter mye kilo uansett hvor langt unna maks hver repetisjon er. Det siste året har han satt personlig rekord nesten i alle øvelser, nå benker han 250 kilo og drar 320 i marken. Løfter du halvparten tilhører du eliten på mange gym.
– Forskjellen fra før er at jeg har konsentrert treningen mer om strongman-øvelsene.
Det hjelper ikke bare å løfte tungt inne på treningssenteret.
LES OGSÅ: Kom på fjerdeplass i Strongman-konkurransen i 2010
Guttegreie
Til alle tider har gutter konkurrert om å være sterkest. I naturen har det alltid vært den sterkestes rett.
For 100 år siden konkurrerte storebrødrene til undertegnedes mormor om å bære melkespann. Du var sterk når du gikk med en 50 liter i hver hånd.
Ole Martin gikk med en 100-kilos «koffert» i hver hånd da han vant sist lørdag. Øvelsen kalles «farmers walk».
I 14 år har Ole Martin løftet vekter. Som barn spilte han fotball, men fant raskt ut at styrken var styrken hans. Da vi besøkte ham hjemme i hans spede start som «strongman-utøver», var Arnold-boka trygt plassert på hylla i stua. På veggen hang det et bilde av helten, Arnold Schwarzenegger.
LES OGSÅ: Slik gir panser-Ole jernet
(artikkelen fortsetter under bildet)
Smågutt
Tolv mann er ropt opp, mange av dem har kastet skjorta og flekser bicepsen. Ole Martins er ikke mye mindre enn Arnolds, men han er ikke like «deffa». Litt mage spiller ingen trille, skal man løfte tungt er det en fordel med god polstring som støtter opp. Og så er det vanskelig å fjerne fettet uten å miste muskler.
Men om Ole Martin er sterk, finnes det sterkere menn i verden. En av dem, Brian Shaw, er over to meter høy og veier 200 kilo. Hånden hans er så stor at du skal ha en usedvanlig kraftig neve for ikke å føle at hele hånden bare blir borte om du hilser på den hyggelige amerikaneren.
– Bra nivå, med høyt potensial på flere. Men jeg hadde vunnet om jeg hadde vært skadefri og kunne delta, sier Shaw selvsikkert.
Han tror Norges sterkeste mann kan komme til finalen – topp ti – i verdens sterkeste mann til høsten. Ole Martin har ikke engang tenkt så langt.
– Jeg har ikke så mye mer å hente nå, mener han.
– Selvfølgelig kan jeg bli litt sterkere, men ...
Brian Shaw kommer han ikke til å slå. Den gutteaktige kjempen har levd godt som verdens sterkeste mann. Sponsorene er kommet løpende, og pengene har trillet inn.
– Det er absolutt mulig å leve godt av idretten. Men det er bare en liten heldig gruppe som kan gjøre det i strongman. Jeg er takknemlig hver dag for det jeg har oppnådd, sier Shaw.
Ole Martin tror aldri han kommer dit. Norges sterkeste mann har ikke en eneste sponsor – og har et matbudsjett på nivå med en storfamilie. Alene.
– Men jeg har vunnet noen pengepremier da. 5.000, 7.000, 2.000 kroner.
Lørdag fikk han 25.000 – en høydare hittil.
Skader
Men det har kostet. Ole Martin har fått betennelser, han har hatt prolaps og var blant annet skadet under Norges sterkeste mann i 2011.
– Jeg har røket begge leggene, men har nå fått mer erfaring og blitt flinkere til å lytte til kroppen min. Derfor har jeg ikke noe fast program jeg følger. Føler jeg at jeg ikke kan trene styrke, trener jeg kondisjon.
Mens Ole Martin snakker, kommer dama løpende og gir ham et stort kyss. Det er nemlig det Charlotte Johansson titulerer seg som. De bor nemlig ikke sammen. I alle fall ikke sånn på papiret.
– Men vi bor sammen 90 prosent av tiden likevel, forteller Charlotte.
Selv da nervene tok kjæresten hennes før konkurransen, var han like rolig og grei å snakke med som vanlig. Det er tydelig å se at konkurrentene også synes godt om ham.
Men det er likevel ikke alltid så greit å være stor og sterk. For eksempel når man skal kjøpe klær.
– Når det er salg, er det bare klær til folk på 70–80 kilo. Og finner jeg endelig en skjorte som er stor nok, er den altfor stor rundt livet, sukker Ole Martin.
Han må opp i 3–4 x-er i skjortestørrelse, og finner heller ikke bukser som passer. Nå har han to. Takket være en USA-tur i mars, der han konkurrerte i Arnold amateur world championship, ble klesskapet litt fyldigere.
– Amerikanere er litt større enn oss nordmenn, så der var det mulig å finne noen klær.
Men hvem bryr seg vel om klær når de er sterkest i landet – og fikk en ny t-skjorte i størrelsen kjempestor for hver av de seks øvelsene ...