Pakket og klar

<b>Karrieren over.</b> Nesten 13 år som politisk redaktør er over for Einar Aaraas. Nå er Torgslaget og alle andre debatter glemt. Snart sitter han på flyet til Alicante for å starte pensjonisttilværelsen. På Nøtterøy venter et hus fra 1928 på en opp-pusser. FOTO: RUNE FOLKEDAL

<b>Karrieren over.</b> Nesten 13 år som politisk redaktør er over for Einar Aaraas. Nå er Torgslaget og alle andre debatter glemt. Snart sitter han på flyet til Alicante for å starte pensjonisttilværelsen. På Nøtterøy venter et hus fra 1928 på en opp-pusser. FOTO: RUNE FOLKEDAL

Artikkelen er over 13 år gammel

Nå kan pakket vende tilbake til Torget. I dag forlater Einar Aaraas Drammen.

DEL

- Narkomane bør straffes, ikke behandles.
Talen er ærlig og direkte. Slik er den avtroppende politiske redaktøren (62) i det meste han foretar seg.
Bordet er dekket. Det er duket for avskjedsprat og et verdig måltid.
- Jeg liker ikke dette helt. At jeg ikke har styringen. Men la gå, da!
Einar Aaraas griper til menykartet, åpner det og blar seg gjennom.
- Tror ikke jeg skal ha noen av disse snobbete hovedrettene. Jeg er en gutt fra landet jeg, vet du.

Friskt pust. Redaktøren kom til Drammen fra Adresseavisens Oslokontor og ble et friskt pust, for noen i overkant friskt. Det tok ikke lange tiden før han hamret løs på både den ene og den andre i sine spissformulerte lederartikler.
Tidligere ordfører Lise Christoffersen likte lite hans analyse av hva slags ordfører Drammen burde ha for å kvitte seg med sitt underdog-stempel. En som gikk i tights på Torget - og attpå til med røyken i hånden - var ikke en ordfører i Aaraas´ smak.
Muslimene fikk også sitt da han mente at ingen muslimer i dette land var dummere enn muslimene i Drammen. For de kunne jo hverken lese eller skrive.
"Vi er alle amerikanere", brukte han som tittel i en lederartikkel etter 11. september hvor han forsvarte Bush sin politikk i Irak. Lesere raste og kolleger raste. De ville ha seg frabedt å bli karakterisert av avisens redaktør. Men herr Aaraas lot seg ikke stoppe. Skinnet var tykt og tålte en trøkk.
- Oslogutt, skal du vite. Jeg er født der, men kommer fra solid bondeslekt på Romerike og i Telemark. Far tok ut farsarven og dro til USA. Han kom hjem med halen mellom bena etter vonde år som tømmerhogger og landarbeider.

Redaktøren.Moren var menighetssøster fra Telemark. Da faren døde før Einar hadde begynt på barneskolen tok moren ham med seg tilbake til røde Telemark. Hjemmet var veldig kristent. Det var gammeldags kristendom hvor sitatet fra Bjørnstjerne Bjørnsons "Maria Stuart" var rettesnoren: "Hver gledesstund du fikk på jord betales skal med sorg". Derfor var valgene få: Marx eller Jesus.
- Jeg hadde stor sans for Jesus, mindre for Marx. Politisk befinner jeg med nok et eller annet sted i triangelet mellom Høyre, KrF og Frp. Lett til høyre for Eirik Blodøks, sier Aaraas og tilføyer: - En ganske normal høyremann, som daværende styreformann i avisen så lakonisk sa det da jeg ble ansatt. Kåre Wikborg ønsket seg en politisk redaktør som kunne skape litt bølger. Det tror jeg han fikk. En uavhengig reaksjonær, om du vil.
Den ferske pensjonisten er ingen krigshisser, men liker å utfordre. I løpet av Aaraas' 26 år som redaktør i Adresseavisen og Drammens Tidende har han skrevet rundt 4000 ledere. Rett nok liker han å utfordre. Men av og til har han utløst debatter som han ikke har vært forberedt på styrken i.
Da han stemplet folk på Bragernes torg som pakk og forlangte en sosial storrengjøring, og i tilllegg karakteriserte dem som var uenig med ham som nyttige idioter, kokte det over for mange.
- "Pakk" hadde jeg brukt i en tidligere leder. Da reagerte ingen. Plutselig var diskusjonen ute av alle proporsjoner. Da følte jeg meg virkelig krenket. Selv mente jeg at jeg hadde gjort en god innsats for å hjelpe de unge.
- "Nyttige idioter" er et uttrykk Lenin brukte og var ikke ment som idioter i torgsammenheng. Men det var ingen behagelig situasjon, selv om jeg har vært borti verre ting.
Etter terrorangrepene i USA 11.september 2001 fikk Einar Aaraas pulverbrev i posten. Noen kuttet også toppen av et tre på redaktørens eiendom. Senere fikk Aaraas varer på døren som hverken han eller kona hadde bestilt. Det skjedde i forkant av kommunevalget i 2003. - Sikkert utført av noen som var blitt provosert før valget, sier Aaraas, som av mange sikkert oppfattes som en aldri så liten opprører.
- Som ung valgte jeg Welhaven fremfor Wergeland. Jeg ville nok ikke gjort det samme i dag.

Politikeren.Oppveksten var konservativ, men redaktøren var AUF-medlem inntil kontingentkravet kom. Da ble han Unge Høyre-mann, og både han og kona var formenn i Unge Høyre på Nøtterøy.
- La meg si det med Rune Gerhardsen: "Vi drev med politikk hele tiden. Så hvor ellers kunne vi derfor treffe jenter".
Einar Aaraas var medlem av Høyre, men meldte seg ut av partiet lenge før han begynte i Drammens Tidende.
- Jeg har nok likevel fortsatt en tendens til å holde med dem som befinner seg lengst til høyre. Hva folk måtte mene om meg, har jeg aldri brydd meg om. Det kan sikkert sies mye om meg, men popularitetsjeger har jeg aldri vært.
Han skulle forvalte en tradisjon og utforme synspunkter tuftet på Drammens Tidendes konservative formålsparagraf - og ikke minst tidsånden.
- Formålsparagrafen har jeg et litt ambivalent forhold til. Frihet, derimot, har jeg fått. Det skal Hans Arne Odde ha. Men det går nok grenser. Da jeg foreslo å invitere Tore Tvedt i Vigrid som gjesteskribent, tror jeg nakkehårene reiste seg på sjefredaktøren. Grunnen til at jeg foreslo det, er fordi jeg liker andres meninger, selv om de kan være helt avskyelige. Jeg aner ikke hva fylliker og narkomane tenker om meg. Men jeg håper de er irritert, og at foreldrene til byens ungdom syns det er bra at noen vil utrydde narkoen. Få med at jeg ble forbannet da denne kafeen ble lagt til Engene. Den skulle ligget på Konnerud.
Det er kafeen til Kirkens Bymisjon han snakker om.
Privatmannen.Musikk er ikke greia til Aaraas. Likevel ble han i sin ungdom ansatt som musikkmedarbeider i Tønsbergs Blad. Han skulle attpåtil overta jobben etter Vidar Lønn-Arnesen. Og hadde ikke engang platespiller hjemme. Derfor hørte Einar Aaraas aldri en plate. Vaskesedlene reddet unggutten. Det nærmeste han hadde vært musikk på den tiden var på møtene med Åge Samuelsen i Festiviteten i Skien. Dit gikk ungdommen hver gang de var blakke. Derfor sto tungetale høyere på rankinglisten enn musikk.
- Elvis registrerte jeg nok, men han var vulgær.
Sekkepipe, derimot, treffer noe langt inni den avtroppende redaktøren.
- Hvis Amazing Grace er begravelsesmusikk, kan den duge.
Det sier en mann som aldri har vært opptatt av finkultur. En akt ved Bolsjoj-teatret, en ved Den Norske Opera og to eller tre under en operafestival langt borti Karelen er det meste av beholdningen. Den siste seansen skulle attpåtil holde på i flere timer. Med teksten på tysk og lystavlen på finsk, ble det for mye for den enkle bondegutten.
Fotball hører heller ikke med blant favorittene til Einar Aaraas.
- Det ble med et kort besøk på Marienlyst. Redaksjonsledelsen inviterte til fotball og pizza. Jeg fant ikke ut av forskjellen på lagene. Det eneste jeg vet, er at det er mål når ballen går i nettet. Derfor holdt det med én omgang.
Derimot blomstrer han når samtalen dreier mot havearbeid.
- Lov meg at du skriver haven med v. For jeg fikk nesten hakeslepp da jeg kom til Drammens Tidende og ikke fikk skrive frem. Men det er fortid. Nå skal vi snakke om have - eller snekring, som jeg også liker, sier Aaraas . Han avslører raskt at han nok er av det litt gammeldagse slaget, både i haven og inne i huset. Dårlig redskap er derfor ingen hindring, bare han har tilstrekkelig med sparkel. En julegave fra svigermoren for to år siden ligger fortsatt uåpnet. Den inneholder et laser-water som pensjonisten anser som altfor avansert for en godt voksen herre.
Så utradisjonell er han at han gjerne trekker i en godt brukt dress når han skal kjøre trillebår og svinge spade.
- Jeg er nok litt nøysom. Derfor ønsker jeg, på en høvelig måte, å slite ut dressene mine.
Han skyller ned de siste rester av hellefisken vi valgte og foretar et pent tørk med servietten. Deretter smiler han lurt.
- Hellefisk er greit, men kall den for all del ikke kveite. Det sømmer seg ikke en riksmålsmann. Det franske kjøkken er ikke noe for meg. Skal jeg plassere meg selv på en skala i matveien, blir det nok rett i forkant av "Rett i koppen". Derimot har jeg en hustru som er veldig god til dette. Så hvis du får plass i avisen, få endelig med en lovprisning til hennes danske juleand med tilbehør.

Pensjonisten.Den delen av livet innledes i dag når han setter seg på flyet til Alicante sammen med sin kone. Seks uker til ende. Men han skal langtfra leve noe latmannsliv i sin nye tilværelse.
- Vi har to gamle hus fra før 1930. Et feriehus i Värmland som skulle koste minst mulig. Og et like gammelt hus på Nøtterøy, like i nærheten av konas hjemsted. Koste hva det koste vil, mente kona. Da ble det slik. Det er nok hennes pensjonsforsikring.
Et liv som nok passer bra for pensjonisten som ser på seg selv som en liten Isak Sellanrå.
- Men jeg har langt penere kone!
Sier Einar Aaraas som ber oss tro seg på at han ikke kommer til å savne avisen nevneverdig.
- En fase er over. En ny begynner. Så egentlig tenker jeg ikke så mye på det. 22 år i Adresseavisen satte nok dypere spor. Og ikke minst da vi fikk vår eneste sønn. Det har nok betydd mest for meg.
Han setter glasset ned før han fortsetter.
- Så er jeg kanskje en myk mann likevel, sier 62-åringen.
Han glemmer aldri gjenåpningen av Drammens Teater. - Da følte jeg meg stolt over å være drammenser.
Hvorvidt Einar Aaraas etterlater seg uvenner i byen, har han ikke tenkt noe særlig over.
- Jeg tror nok sjefer har vært hakkende gale på meg av og til. Men jeg har aldri hørt noe, sier Aaraas, som tror Drammens Tidende vil bli akkurat den samme uten ham.
- Det kommer sikkert en etterfølger som er like bra. Men det er heldigvis ikke mitt problem.
- Kanskje dukker du opp som gjesteskribent?
- Noen syns sikkert jeg har skrevet nok, og vil betakke seg for å høre hva jeg egentlig mener.
- Hvor viktig har karrieren vært?
- Jeg har ikke all verdens sans for Kristin Clemet. Likevel velger jeg å gjøre hennes ord til mine: "Når du sitter på hjemmet, er det ikke karrieren som kommer på besøk".
Olav Melbye
olav.melbye@dt.no


SITAT:

Kåre Wikborg ønsket seg en politisk redaktør som kunne skape litt bølger. Det tror jeg han fikk.

Da jeg foreslo å invitere Tore Tvedt i Vigrid som gjesteskribent, tror jeg nakkehårene reiste seg på sjefredaktøren.


FAKTA

Einar Aaraas
Alder:
62
Født:
Oslo
Bor:
Nøtterøy (akkurat flyttet fra Drammen)
Jobb:
Avtroppende politisk redaktør i Drammens Tidende
Sivilstand:
Gift, ett barn
Politisk:
"Uavhengig reaksjonær"
Utdannelse
: Journalistutdannelse, learning by doing
Tidligere jobber:
Tønsbergs Blad, Aftenposten, Nordisk Kontakt, Adresseavisen
Politisk storhet:
Winston S. Churchill
Stor i norsk presse:
Egil Sundar
Avis i særklasse:
Daily Express
Hobby:
Grave i jorden, snekre og male
God musikk:
Ingen. Er ganske tonedøv
En god film:
Citizen Kane
TV-favoritter:
Krøniken (Men Matador var bedre)
Akkurat nå:
Pakker kofferten for én måned i Alicante

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et kulturarrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende

Artikkeltags