Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi ser i avisene at det er store planer for Strømsø sentrum, Globusgården inkludert. Utbyggerne vil gi oss butikker, kontorer og boliger. Det er supert, og det trenger vi. Men mitt håp er at det i disse planene også kan finnes muligheter for å gi oss det Drammen virkelig mangler.
Det store savnet for oss som er opptatt av kultur i denne store, fine byen er et sentralt plassert, livssynsnøytralt, ikke-kommersielt drevet møtested som er tilgjengelig for det frivillige kulturlivet.
Her kunne man samle for eksempel Folkebiblioteket og turistinformasjonen, her kunne man gi korps og kor mulighet for øvingslokaler, her kunne man ha kunstutstillinger, foredrag og andre kulturaktiviteter. Ifølge brønnøysundregistrene har denne byen flere hundre kulturforeninger.
Mindre steder enn Drammen har for lengst skaffet seg slike møteplasser. Dersom ordet kulturhus skremmer noen, så kall det noe annet. Men nå er kanskje muligheten der. Globusgården burde gi et godt utgangspunkt for et slikt lokale i Kulturbyen Drammen. Bygget er spesielt, alle vet hvor det ligger, alle busser stopper i nærheten, og parkeringshuset i Blichs gate har mange plasser.
LES OGSÅ:
I dommen over Globusgården er det begreper som «stygt og pent» som gjelder. Det er en farse
Mange er med rette imponert over det blomstrende musikk- og kormiljøet i Bragernes menighet. En viktig faktor er naturligvis ildsjelene som driver dette, men ikke mindre viktig er det at menigheten både har sitt eget hus pluss kirken. Et sted å være er helt essensielt, det vet alle som driver en hvilken som helst aktivitet. Og i en mangfoldig tid og i et mangfoldig miljø kan ikke alle som ønsker å drive med kultur holde seg til kirkene.
Enten man selv skaper kultur eller er blant de som ønsker å motta kultur, så vet man at denne samhandlingen må foregå et sted, og dette stedet må inneholde visse fasiliteter – som garderober og toaletter. Et stort rom med mange sitteplasser er ikke nok.
Byen har flere selskapslokaler, men disse må naturligvis drive med sin hovedaktivitet for ikke å tape penger. Vi vet at Drammen Scener (Teatret og Union) tar høye priser av samme grunn, og disse stedene er da helt utenfor rekkevidde for det frivillige kulturlivet. Et forsamlingshus, møtested, byhus, kall det hva som helst, må Drammen ha. Kulturlivet må kunne utfolde seg også utenom festivalsesongen.
LES OGSÅ:
Vær forsiktig med å rive minner. Vær varsom med å ødelegge en identitet. Ikke rør Globusgården
En mulighet for å samle 200–500 mennesker, med et selvbetjent kjøkken, og med et presentabelt flygel/piano burde ikke være noe urimelig ønske. Vi snakker om en by med rundt regnet 100.000 innbyggere, og flere skal det jo bli. Et slikt møtested, uten binding til et bestemt livssyn, vil også etter hvert bidra til integreringen.
Folk som flytter til nye steder vil gjerne orientere seg om kulturtilbudet der de kommer. Kan Kulturbyen Drammen være bekjent av å måtte si: «Nei, noe kulturhus har vi ikke her – og ikke skal vi ha det heller.»
Er det noen som har bestemt at det er slik det skal være? Eller er dette også bare en oppfatning som har fått lov å feste seg – slik som tanken om at Drammen ikke skulle ha turister? Denne ideen, som nå gudskjelov ser ut til å være død, er så vidt vites ikke basert i noe politisk vedtak.
Jeg avslutter med et sitat: «Når man prioriterer offentlige midler til nye kulturhus prioriterer man dypest sett demokratiet og betydningen av offentlige rom til menneskelig utfoldelse og debatt. Det er et uttrykk for en tro på den samfunnsmessige og kulturelle verdi av viten, kultur og opplevelser for borgere i demokratier.» Dette skriver lektor Jack Andersen fra Københavns Universitet i artikkelen «Det siste ikke-kommersielle møtested», Bok og Bibliotek nr. 1, 2018.
Hører dere, politikere?
LES OGSÅ:
Forlater den rødgrønne posisjonen hvis Globusgården rives: – Uaktuelt
