Kulturen tilbake fra fylkene til staten. Det mener Høyre er riktig

Foto:

Av
DEL

MeningerKulturens regionreform er lagt på is. Det mener Høyre er riktig. Det betyr imidlertid ikke et nei til at fylkeskommunene skal drive med kulturpolitikk.

For få dager siden ble det kjent at kulturminister Abid Raja og regjeringen har bestemt seg for å legge overføringer av kulturoppgaver fra staten til de nye fylkene på is. De nye regionene og fylkene har hatt en trang fødsel, med mye motstand fra mange hold. Men de skal fortsette å få utvikle seg videre.

Det var selvsagt behov for en regionreform. Samfunnet har gjennomgått enorme endringer siden fylkeskommunens kart ble tegnet i 1837. Det er et behov for fornyelse og vitalisering av forvaltningsnivået. Det er også en utfordring at fylkeskommunenes legitimitet, og interessen for fylkesdemokratiet, har så lav interesse.

Hagen-utvalget skulle vurdere overføring av oppgaver og ansvar fra staten til de nye fylkeskommunene. Det ble et kulturpolitisk rabalder da utvalget overrakte rapporten til daværende Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i 2019. Høringssvarene fra Kultur-Norge var entydige og ikke til å misforstå. Selv om fylkene har et betydelig ansvar innen kulturminner, idrett og kultur, ble det store protester mot utvalgets forslag om overføring av institusjoner innen scenekunst, musikk og visuell kunst. Det til tross for at de nye fylkene i starten var mer enn positive til skulle bestyre denne nye porteføljen på nær 4. 5 milliarder kroner.

Daværende kulturminister Trine Skei Grande fikk i oppgave å gjennomføre oppgavefordelingen. I 2018 la kommuneproposisjonen opp til at regionene skulle ha et større ansvar på kulturfeltet, og endringer var bebudet i Kulturmeldingen. Statsråden nedla et stort arbeid i Kulturmeldingen og oppfølgingen av denne.

Kulturmeldingens viktigste overordnede politiske mål er å fremme et fritt og uavhengig kulturliv som skaper kunst og kulturuttrykk av ypperste kvalitet. Kulturlivet skal fremme dannelse og kritisk refleksjon.

Begrunnelsen for å overføre oppgaver var klar både i Kulturmeldingen og fra Stortinget. Overføring fra Kulturdepartementet til regionene må gi kvalitetsforbedringer av kulturen, og gi økt aktivitet og vekst i kulturlivet. Overføringen skulle gi maktspredning og et større regionalt engasjement.

Ministerens mange dialogmøter med de nye fylkenes politikere og deres administrasjon skulle gi avklaringer. Men tiden gikk, og etter hvert ble fylkeskommunene mer lunkne. Det ble stadig flere spørsmål fra de nye fylkene om de faktisk ville klare å oppfylle intensjonene og målene i Kulturmeldingen. Og protesten fra kultursektoren avtok ikke.

De nye fylkene har så vidt startet sitt arbeid. Det å overta en ny stor portefølje krever betydelig kompetanse hos administrasjon og politikere på flere nivåer innen kulturfeltet. På kort tid ble det lagt flere nye oppgaver til regionene. Man innså etter hvert at kulturen ville tape i kampen om midler, til skole og vei.

For Høyre er det viktig at de nye fylkene lykkes i å levere gode tjenester på alle felt. Høyre er opptatt av målet om at kulturen er en verdi i seg selv, men slike overordnede mål blir et lett bytte i budsjettforhandlinger og prioriteringer. Frykten er at det blir for fristende å bruke kulturen som et politisk virkemiddel for å oppnå andre mål, det være seg distriktspolitiske, integreringspolitiske eller kvinnepolitiske, vokste.

Samtidig skaper de varslede omkampene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om regionreformen usikkerhet. For Høyre økte bekymringen for at regionene ville prioritere ulikt, med den konsekvens at statlig infrastruktur ville svekkes. Konsekvens er at kompetanse og sårbare miljøer i fylkene ville bli borte. På toppen kom koronakrisen, som virkelig har vist hvor sårbart kulturlivet er i all dets kompleksitet og virke.

Oppgavefordelingen mellom nivåene stat og fylke er i liten grad lovfestet. Kulturloven er en rammelov som understreker det overordnede ansvaret som offentlige myndigheter har for kulturaktivitet nasjonalt, regionalt og lokalt. Den gir rom for lokale tilpasninger, men fungerer ikke som et styringsverktøy. Det hadde gitt en tryggere forankring i oppgavefordelingen. Min vurdering er at dette er en svakhet.

Det forventes at fylkeskommuner og kommuner skal samarbeide om prioriteringer innen kulturen. Fylkeskommunene kan fortsatt arbeide med å styrke kvalitet og relevans i fylkenes institusjoner. Kulturminister Grandes store arbeid er ikke forgjeves, det var behov for en mer tett, systematisk og forpliktende dialog med departementet og fylkene.

Men dette er ikke tiden for den storstilte overføringen av oppgaver innen kultursektoren.

Det er viktigere enn noensinne med en strek nasjonal forankret kulturpolitikk som favner hele landet. Derfor mener Høyre at grepet til kulturministrene er viktig og riktig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags