Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Drammen ble kåret til nasjonal kulturkommune 2019. I begrunnelsen beskrives det slik: «Kulturen har vært en aktiv faktor i arbeidet med stedsutviklingen av kommunen og omegn, og juryen ønsker å trekke fram at kommunen er en foregangskommune som ivrig har delt sine erfaringer med andre, og har i dag – gjennom sin kompetanse og satsing – nasjonal status som kompetansesenter for et mangfoldig og inkluderende kulturliv».
Denne prisen bør vel Hovedutvalget for kultur, idrett og frivillighet strengt talt levere tilbake, da de tar avgjørelser som direkte medfører å slakte ned tilbudet for lokale artister. Samtidig velger de å verne om en av sine egne fremfor de institusjonene de har lovet folket de skal støtte politisk for å fremme mangfold i kulturlivet.
Det er merkverdig at det første Hovedutvalget for kultur, idrett og frivillighet bekymrer seg for, er å sikre seg selv og sine medlemmer mot habilitetsbeskyldninger. Dette uten en gang å ha satt seg inn i hva saken gjelder. Mens de mindre opptatt av organisasjonene som urettmessig blir gjenstand for et forsøk på å konfiskere støttemidler.
Full strid etter brutalt kutt: – En nedlatende holdning
Er dette å tjene folket de er valgt av eller er dette å verne om egne interesser?
Vennskap, lærdom, stolthet og lidenskap er ord de fleste forbinder med frivillighet. Dette er store deler av både oppvekst da, og hverdagen nå, til mange av de frivillige som har vært involvert i Union Rock og Working Class Hero-festivalen gjennom de siste 25 årene.
Det har alltid vært rom for nettopp deg på Union. Du fikk bli med, uavhengig av kjønn, religion, legning, erfaring eller om du var skoleflink eller ei. Ingenting av dette hadde betydning når du kom inn døra på Union, det eneste som betød noe var at du likte musikk og var gira på å jobbe ræva av deg. Uten annen lønn enn opplevelsen og alt som hørte med, inkludert gratis brus og pizza.
Mange av verdiene til Union Rock lever videre i de frivillige den dag i dag. Arbeidsmoral, samhold, viljen til å lære bort eller ta til seg lærdom, musikkinteressen og gode vennskap står igjen som bautaer hos mange av oss.
Avgjørelsen om å kutte drastisk i allerede tildelte midler er ett hån mot alle frivillige som opp gjennom 25 år har skapt uttrykket som er kjent innen bransjen som «Drammen Rock City!».
Uten Union Rock og Working Class Hero-festivalen ville det heller bli Drammen Dead City for alle lokale band og artister som mister den desidert største arenaen i Drammen for lokal musikk og rock.
Drammen som kulturkommune mener vi utvikler seg i feil retning, da de lokale arenaene forsvinner. Våre egne lokale artister får mindre sjanse til å vise seg fram, og band av større størrelser får utfordringer i form av plassmangel – alt grunnet kutt i sårt tiltrengte støttemidler.
Kutt i støttemidlene fører til at Union Rock og Working Class Hero forsvinner. Samtidig vil vi miste en hel æra av unik kunnskap, og en viktig utdanningsarena innen en stadig utviklende bransje som er gratis for unge.
Sivert Høyem etter Union Rock-nedleggelse: – Veldig trist
