Gå til sidens hovedinnhold

Kvinner er 67 prosent mer sykemeldt enn menn. Hvorfor er det sånn?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er en kjensgjerning at kvinner oftere mottar helserelaterte ytelser enn menn. Vi er faktisk 67 prosent mer sykmeldte enn menn, og i aldersgruppen 25–34 år så er det legemeldte fraværet dobbelt så høyt for kvinner som for menn. Hvorfor er det sånn?

Det forskes mye på sykefraværet, men forskerne har problemer med å forklare hvorfor sykefraværet er høyere hos kvinner enn hos menn. Det trengs mer forskning på kvinners helse.

Vi hører historier om kvinner som forteller om diffuse sykdomstegn, men som ikke opplever å bli trodd. Endometriose er et eksempel på en slik lidelse, der vev i livmoren begynner å vokse utenfor livmorhulen. Over 10 prosent av alle kvinner har dette, men det tar i gjennomsnitt sju år for å bli diagnostisert. Dette kan igjen føre til kroniske smerter og barnløshet. Og når det oppdages, er det ofte for seint.

Det er mange sykdommer som rammer begge kjønn. Noen av disse gir et helt annet sykdomsbilde hos kvinner enn hos menn og det kan også være ulike årsaker som påvirker sykdommen. Hjertesykdommer kan for eksempel oppleves helt ulikt. Noen sykdommer rammer også kvinner oftere enn menn. Revmatiske lidelser, stoffskiftesykdommer, migrene, benskjørhet, MS, ME og psykiske lidelser er eksempler på dette.

Kvinner og menn er forskjellige, og forskning viser at kvinner er mye mer biologisk komplekse enn menn, ikke minst skyldes dette de svingende hormonnivåene, både gjennom månedlige sykluser og gjennom kvinnenes livsløp.

Kvinnesykdommer er et stort helseproblem, og det er en av grunnene til at flere kvinner enn menn står utenfor arbeidslivet. Det er et stort tap for samfunnet, men også for den enkelte. Verdien av å være i jobb har en økonomisk verdi, men også en menneskelig verdi gjennom opplevelsen av mestring og mening. Vi må jobbe for å redusere sykefraværet, og det gjør vi blant annet ved å ta kvinners helse på alvor.

Regjeringen med Bent Høie i spissen har de siste årene tatt kvinnehelse mer på alvor, men det er mer arbeid som gjenstår:

  • Vi skal styrke forskningen på kvinnehelse.
  • Utvikle flere pakkeforløp for å gi pasientene mer helhetlig behandling og prioritere kvinnesykdommer spesielt i dette arbeidet.
  • Sikre et trygt og kompetent fødetilbud i hele landet.
  • Sikre at fødende med over 90 minutter reisevei følges av jordmor.
  • Sikre kvinner bedre oppfølging etter spontanabort.
  • Styrke jordmortjenesten i kommunene blant annet ved å gi jordmødre et større ansvar.
  • Sikre kreftomsorgstilbudet i kommunene og gjennomføre «pakkeforløp hjem».
  • Styrke kommunenes rehabiliterings- og habiliteringstilbud.
  • Søke kunnskapen hos helsepersonell om seksuell helse og kjønnssykdommer.
  • Utdanne flere klinisk avanserte sykepleiere med spesialistgodkjenning for å styrke helsetilbudet til pasienter med kroniske og sammensatte lidelser.
  • Styrke forskning på fødselsdepresjon.
  • Sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.

Høyre er opptatt av at pasientene skal bli sett, hørt og forstått. Kvinners egne erfaringer må lyttes til og bli tatt på alvor. Vi setter pasienten foran systemet, og vi vil særlig satse på kvinners helse.

LES OGSÅ:

Les også

Drammensere dropper vaksine to: – Noen har hørt at det er kjempefarlig

Les også

Nå skal det nye sykehuset reise seg

Les også

Helsefagarbeider Linn (20) får bare 28 prosent fast stilling: – Går på psyken løs

Kommentarer til denne saken