Lina Strandbråten, gruppeleder Drammen Arbeiderparti og Arve Vannebo, formannskapsmedlem Drammen Arbeiderparti skriver i DT 9. april at det bygges for få boliger i Drammen, at boligproduksjonen skal opp og at det skal bygges boliger for alle.

Det er vi i Næringsforeningen helt enig i. Økt boligbygging og befolkningsvekst gir også næringsvekst.

Med utgangspunkt i kommunens arealreserve til boligutbygging slik den fremgår av formannskapssak 20/22 og 39/22, har Næringsforeningen i Drammensregionen ved hjelp av våre rådgivere, Asplan Viak, DRMA og Ulf Tellefsen, gjort en vurdering av fremdrift og avhengigheter for realisering av arealreserven som ifølge Drammen kommunes administrasjon sies å være betydelig.

I gjennomgangen har vi gjort noen observasjoner som vi tillater oss å stille spørsmålstegn ved.

Tar vi utgangspunkt i arealene som har fått vedtatt reguleringsplan, som vil si at det er sannsynlig at de vil bygges ut i den første halvdelen av planperioden, ligger 62 prosent av fortettings- og transformasjonsreserven i sentrum- og sentrumsnære områder, ca. 3000 boliger, i Mjøndalen og Krokstadelva.

I Drammen er det riktignok flere planer underveis for de såkalte transformasjonsområdene: Nybyen, Travbanen-Berskaug og Tangenkaia. Men disse planene er bare påbegynt, og ingen har vært lagt frem for førstegangsbehandling ennå. De er også alle overordnede planer som krever en ny planbehandling for det meste av utbyggingspotensialet. Det betyr at fremdriften i forhold til gjennomføring eller utbygging av boliger i planperioden er usikker. Samlet representerer disse planene en boligreserve på ca. 3000 boliger.

Samtidig er det viktig å påpeke at våre undersøkelser peker mot at det er stor usikkerhet og feilmargin i tallene for tidligere Nedre Eiker. Eksempelvis er arealene som er avsatt til sentrumsformål og blandet bybebyggelse i gamle Drammen betydelig større enn sentrumsområdene i Mjøndalen og Krokstadelva, mens tallene viser noe annet. Eksempelvis er potensialet vurdert til 1200 på Brakerøya, Bragernes, Strømsø, mot 2000 i Mjøndalen Sentrum.

Vi mener man må kvalitetssikre tallene og differensiere områdene i forhold til utbyggingsmodenhet for å få et reelt bilde av denne delen av boligreserven. Dette grunnlaget mener vi er essensielt for å kunne diskutere den helhetlige utviklingen og fortettingen i kommunen, sett opp mot den vedtatte senterstrukturen og målsetningen om å utvikle Drammen sentrum. En utvikling av Drammen som et regionsenter som grunnlag for blant annet en næringsvekst knyttet til kunnskaps- og arbeidsplassintensiv næring. Men også for å kunne vurdere hva slags boliger kommunen skal legge til rette for bygging av.

Det er en tydelig målsetning i kommuneplanens samfunnsdel at arealbruken skal baseres på fortetting rundt «avklart senterstruktur og kollektivknutepunkt». I vedlegget til rådmannens sak 39/22 utgjør fortettingsområdene i sentrum og senterområder ca. 74 prosent av utbyggingsreserven, og ca. 80 prosent av de byggeklare boligene.

Erfaringer fra andre kommuner viser at dette gir høye boligpriser, som gjør det vanskelig å skaffe boliger til barnefamilier og folk med vanlige inntekter. Det vises i den anledning til en rapport fra KS som er basert på informasjonsinnhenting fra 17 kommuner fra 2018.

Næringsforeningen mener det er viktig å gjennomgå arealreserven og innspillene i kommuneplanens arealdel også ut fra dette perspektivet. I tillegg til at man har en gjennomtenkt og tydelig diskusjon av andelen fortetting opp mot tilretteleggingen for feltutbygging og småhusområder. Dette må selvfølgelig sees opp mot områdenes lokalisering i forhold til kollektivdekning, teknisk og sosial infrastruktur.

I formannskapssak 39/22 er det påpekt at det kan være målkonflikt for ett eller flere temaer mellom arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel, formål i gjeldende kommuneplaner og tidligere politiske vedtak innenfor flere av boligarealreservene. Videre er det gjort beslutninger i enkeltsaker om planinitiativ og planarbeider som gjør at prosessene har kommet svært langt.

Vi mener at av hensyn til forutsigbarhet for alle involverte, bør pågående formelle reguleringsplanprosesser kunne legges fram for politisk behandling og vurderes konkret, og ikke bare ut fra generelle føringer.

Strandbråten og Vannebo sier det selv: «Vi har litt å jobbe med». - Rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse forteller oss at Drammen er blant landets minst «boligvennlige kommuner».

La rapporten være en inspirasjon til å snu dette bildet, og la arbeidet med kommuneplanens arealdel være verktøyet for å oppnå økt boligproduksjon og boliger til alle.

LES OGSÅ:

Les også

MIF-Børsen: Er årets mål allerede scoret?