Jeg er glad for den brede debatten som har vært den siste tiden. Hvor både ombud, skoleledere, russen selv, foreldre og foresatte, media, politikere og andre har engasjert seg.

Ombudene i Viken har tatt et viktig og riktig initiativ.

I Moss Avis kunne vi nylig lese en rektors innlegg om hvordan skolens inkluderingsverdi er på kollisjonskurs med flere deler av dagens form for russefeiring. Hvor etablering av russegrupper, ekskludering og gruppepress er blant ingrediensene. Han var åpen på at skolen trenger at andre rundt ungdommene, hjelper dem til å ta gode valg, til å inkludere andre.

Dersom vi mener alvor med å endre russefeiringen, er det nettopp dette som må til: Vi må gå sammen lokalt, regionalt og nasjonalt på tvers av sektorer og instanser, private og offentlige aktører.

Det er viktig å si at de aller fleste russ oppfører seg fint. De passer på hverandre og inkluderer hverandre. Og de fortjener en ordentlig avgangsmarkering etter 13-års skolegang. Dette handler ikke om å endre ungdommene våre.

Men summen av de mange sterke og vonde historiene fra dagens form for russefeiring, forteller oss også at vi sammen må ta grep.

Russefeiringen har blitt sett på som noe som skjer privat, men vi kan fastslå at slik er det ikke. Russefeiringen er kompleks, favner bredt og angår mange. Russetida handler om skolehverdagen og skolemiljøet til titusenvis av ungdommer, kanskje hele veien fra tiendeklasse til de går ut av videregående. Den handler om hvor grensene skal gå for kommersielle aktører. Det handler om trygghet i trafikken og ungdoms psykiske helse. Det handler om oppfølging og holdninger til foreldre og foresatte. For å nevne noe.

Og når det gjelder de utfordringene vi har lest og hørt om de siste årene, så finnes det ingen quick fix.

Det kan for eksempel godt være at det er fornuftig med et nasjonalt forbud mot russebusser. Men det er ikke russebussene i seg selv skaper ekskludering og utestengelse. Det handler om holdninger. Og da må vi jobbe også med det.

La meg også være helt klar: Vi som skoleeier har et ansvar. Jeg som politiker har et ansvar. Alle ungdommer skal ha et trygt og godt skolemiljø, og når russefeiringen bidrar til at det ikke er tilfelle for flere, så har vi et ansvar for å være med på å endre russefeiringen til det bedre.

I Viken fylkeskommune har vi iverksatt flere tiltak de senere årene. Vi har et «Avgangsmarkeringsprosjekt» hvor representanter fra elevrådene, russen, Viken fylkeskommune, Ombudet for barn og unge i Viken, politiet, kommunene og Trygg trafikk, samarbeider med mål om blant annet å redusere utenforskap, mobbing og vold som følger av russefeiringen.

Russepresidentene i Viken har blitt enige om felles verdier for avgangskullene i fylket. Det skal være en feiring som inkluderer alle. Det er blitt opprettet et felles russestyre i Viken som har bestått av fire russepresidenter og en elevrådsrepresentant. Styret har jobbet for å samkjøre feiringen og bidra til et inkluderende fellesskap.

Vi vil videre jobbe for at skolene tar mer regi på avgangsmarkeringene, og vi jobber sammen med foreldrene allerede fra oppstart på videregående.

Vi gjør med andre ord mye, men vi må nok ta flere og nye grep for å få til merkbare positive endringer. Og vi kan helt sikkert lære mye av andre. I Tromsø har de for eksempel flyttet russefeiringen fra mai til juni. Det skal bli spennende å høre mer om erfaringene derifra etter hvert.

Jeg er veldig glad for at vi er i gang med dette arbeidet, slik at avslutningen på videregående skole blir best mulig for de det faktisk handler om: Våre ungdommer.