La oss snakke litt om døden

Av
DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.Når vi skal gjøre opp status for nyhetsåret 2020, slår det oss fort at dette året har handlet mer om døden enn vi noen gang kan huske. Selvsagt er det sterkt påvirket av korona, med 421 personer døde i skrivende stund. Dessverre har året også vært preget av flere ulykker og tragiske dødsfall, med kjære og høyt elskede mennesker som gikk bort så altfor tidlig.

Dette skal handle om folk som gikk bort for tidlig – og om hvordan vårt forhold til døden er endring.

Friskt i minnet er tapet av Marie Myrset Skinnemoen (20) fra Lier og Lukas Borge Johansen (20) fra Drammen som mistet livet i en trafikkulykke. De fikk så altfor korte liv, de to som i livet de levde var fylt av bunnløs godhet, empati, latter. To unge uten uvenner, hedret av hundrevis i Drammen og Lier.

I juli kom den triste beskjeden om at den alltid blide og optimistiske Kjetil Ulrichsen (46) døde brått og uventet på jobb på Drammensbadet. Martin døde på mammas bryst, han ble bare 15 år.

I august døde Morten Syversen (50) fra Drammen i en MC-ulykke i Nordland. I august døde også Arnt Eirik Selte Rasmussen (17) fra Øvre Eiker i en ulykke med lett motorsykkel.

– Vi har aldri krangla, aldri vært uvenner. Vi har alltid støttet hverandre som en familie, fortalte stebroren Kristian Varlo (18) kort tid etter ulykken.

I juni døde Misagh Emami (29), assisterende butikksjef ved Kiwi XL på Strømsø i en tragisk MC-ulykke på E134.

– Han var som en lillebror for meg. Vi var som to brødre som kranglet, sloss og elsket hverandre, sa sjefen hans Siyamak Nemati (38) til Drammens Tidende.

Dette er ikke navn vi har hentet fra dødsannonsene. Det er mennesker omtalt av Drammens Tidende via venner og pårørende i sorg. De har delt minner, bilder og hedret hva avdøde sto for i livet.

Som avis merker vi at noe er i ferd med å forandre seg. Døden er noe vi snakker om mer enn før. I all den sorg som omgir et dødsfall, er det tross alt noe positivt, at døden ikke blir et tabu som vi tier om.

Ganske kort tid etter tragiske dødsfall kan vi som jobber i Drammens Tidende oppleve familier som tar direkte kontakte med avisen. Venner og familie ønsker å snakke om avdøde. Avisens rolle blir å dele med leserne, slik at flere får ta del i sorgen.

Ved dødsfall er sorgen selvsagt privat, opp til enhver å definere selv. Men et element av den vil alltid være kollektiv. Mange ønsker å delta, bry seg, vise omsorg – og selv føle på smerten.

Jennie ble bare 13 år. Hun 13 orket ikke å leve mer. Midt i sorgen gjorde familien det til sin hjertesak å hjelpe andre som har det vanskelig. Bente Jørgensen (52) har delt med leserne om tapet av sønnen Andreas (28), som døde alene i leiligheten.

Kanskje ligger det i tiden med større åpenheten om døden. At det er et tabu blant mange som det er vanligere enn før å snakke om. Men kanskje er det også kulturpåvirkning. Mange flerkulturelle landsmenn har et forhold til døden hvor deling av sorg starter umiddelbart, både som bearbeidelse og som gjennomføring av det praktiske rundt begravelsen.

Uansett årsak er det en bra ting at vi åpner opp. Drammens Tidende ønsker å være en del av denne utviklingen, hvor fellesskapet kan bli involvert i følelser av tap og sorg.

Men la oss håpe at det blir så få slike saker som mulig. Ikke som i år hvor det hittil er 31 døde av korona bare i Drammen.

Korona var noe vi hørte om i andre land, helt til det plutselig rammet folk vi kjenner: Nina Aarnes bor i Østerrike. Det samme gjorde hennes mor, Anne Grethe (82), som døde alene på sykehuset. Familien fikk ikke være til stede.

– Det er helt forferdelig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive situasjonen. Det er som en katastrofefilm, uttalte Nina til Drammens Tidende.

Under vanskelige forhold for de syke, de pårørende og helsearbeiderne har mange kjempet og tapt. Blant dem æresmedlemmet i SIF, Kjell Hermansen (98):

Min far fikk den beste omsorg og pleie, uttalte hans sønn Kjell Arne Hermansen, takknemlig over alt som ble gjort for hans far til det siste.

Egentlig skulle denne lederartikkelen handle om nyhetsåret 2020. Det har vært oppturer, det har vært ting å glede seg over. Mange av dem har du kunnet lese om i Drammens Tidende. De kunne ha vært nevnt, disse lysglimtene. Men 2020 ble ikke det året vi hadde håpet på.

Nå ser vi fram til et nytt år, med håp om bedre tider.

Lykke til, 2021.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags