Gå til sidens hovedinnhold

La ungdommen komme hjem igjen!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Effektivisering, omorganisering og samordning for å danne robuste og fagsterke enheter. Det er store, flotte og distanserende ord, men som i bunn og grunn betyr en reduksjon i arbeidsplasser, og som oftest rammer bygdene.

Tidligere i år utførte Norges miljø- og biovitenskapelige universitet et oppdrag på vegne av Norges boligbyggelag hvor de kartla hvor mange av boligene i Oslo og hvor mange av boligene nasjonalt en førstegangskjøper har råd til. Tallene var klare, men ikke overraskende. I Oslo har førstegangskjøpere råd til 0,9 % av boligene, og nasjonalt ligger tallet på om lag 20 %. I 2010 viste tallene henholdsvis 39 % i Oslo, og 34 % nasjonalt.

Det er naturlig at verdien av krona endrer seg som årene går og ved spesielle samfunnssituasjoner, men samfunnet er bygget opp på prinsippet om tilbud og etterspørsel. To faktorer som er helt avgjørende for bosetting og prissetting. Tilbudet i dette tilfelle er i hovedsak arbeidsplass, men andre faktorer som oppveksttilbud, helsetilbud, nærhet til politi, ambulanse og brannvesen, og mer, vil også ha en innvirkning. Etterspørselen som følger tilbudet er bolig.

Samtidig som vi ser kvadratpriser til langt over hundre tusen kroner kvadratmeteren i byene, finner man utenfor byene store eneboliger til under millionen. Disse boligene er gunstige for førstegangskjøpere, med ett unntak, det finnes ikke lenger arbeidsplasser.

Etter flere år med iherdig jobbing i regjeringen for å danne «robuste enheter» ser vi i dag at ungdommen mange steder, som er ferdig med studieløp, ikke får reise hjem igjen. Det er et resultat av at arbeidsplasser på bygda ikke var «effektive» nok til at de kunne fortsette, eller så er det er resultat av at boligprisene er altfor høye så ungdommen har ikke råd. Husbanken hadde vært et reelt alternativ for de sistnevnte, som kunne fått hjelp med kravet til egenkapital, men det alternativet har regjeringen også fjernet.

Å tro at all ungdom kan etablere seg ved hjelp av foreldrebanken er naivt, og viser at et veldig fjernt bilde av dagens samfunn. Ungdom tvinges til å betale skyhøye leiepriser, eller til å pendle flere timer per dag for å få livet til å gå opp. Det gir ikke rom til å slå seg til ro og spare opp til boligdrømmen, for å møte en livspartner eller etablere en familie.

Ungdommen må få komme hjem igjen, men for at det skal skje må de ha en jobb å komme til og en bolig de har råd til å kjøpe. Det er på tide med desentralisering slik at arbeidsplasser, helsetjenester, beredskap og oppveksttilbud er nært folk. Livet må tilbake til bygda, og for at det skal skje må hjørnesteinsbedriftene tilbake.

I tillegg må Husbanken igjen åpnes for ungdom slik at foreldrebanken ikke blir eneste alternativet for å unngå å bli fanget i leiemarkedet. Det er på tide at ungdommen skal få komme hjem igjen!

Kommentarer til denne saken