DRAMMEN: I mange år har det vært usikkert og omdiskutert om det er mulig å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris, til vanlig kalt gyro, fra Drammenselva og de to andre infiserte elevene i regionen, Liereelva og Sandeelva.

I mai la en arbeidsgruppe fram en rapport for Miljødirektoratet om saken. Konklusjonen var at det er mulig å bli kvitt lakseparasitten fra Drammensregionen, som er den siste regionen uten plan for bekjempelse av gyroen

Denne rapporten var en viktig del av beslutningsgrunnlaget da Klima- og miljødepartementet nå har avgjort at utredning med sikte på utryddelse kan starte.

LES OGSÅ: Mista stanga da laksen beit: Fikk den igjen en time senere - med laksen på

Mulig å utrydde

Det er altså dette som er det nye i denne omfattende og tidkrevende saken: Det er mulig å utrydde gyroen, og miljømyndighetene har bestemt seg for å prøve.

Men det er ennå ikke avgjort hva slags metode som skal brukes. Ett alternativ er en fullskala rotenonbehandling, et annet alternativ er metoden med surt aluminium. Forsøk med klor har også gitt gode resultater, men dette må videreutvikles før man kan si om klor kan bli en metode i bekjempelse av parasitten.

LES  OGSÅ: Svartelistet laks i Drammenselva

God kartlegging

– Vi trenger en bedre kartleging av vassdragene før vi kan avgjøre hva slags behandling som passer best. Uavhengig av metode krever en vellykket behandling god kartlegging og utredning i forkant, og det setter vi nå av tid og penger til. En behandling vil ikke starte før vi føler oss rimelig sikre på at vi kan lykkes, sier Anne Kristin Jøranlid, som er seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

Hun sier det er flere utfordringer med Drammensregionen, som altså omfatter Lierelva og Sandeelva i tillegg til Drammenselva.

– Det er et veldig stort artsmangfold her, og vi trenger kunnskap om hvordan behandlingen vil virke på dem, sier Jøranlid.

LES OGSÅ: Står på lakse-nei i Drammenselva

Flere utfordringer

I tillegg er det funnet infiserte lakseunger i Drammensfjorden, og det må utredes videre hvordan en skal håndtere den utfordringen.

Hun kan ikke si sikkert hvor lang tid kartleggingen vil ta, og dermed når selve behandlingen kan begynne.

– Men det trenger ikke ta så veldig mange år, sier hun.

Av 50 vassdrag som har vært infisert er 32 vassdrag friskmeldte, elleve vassdrag venter på friskmelding etter behandling, og sju vassdrag gjenstår som infiserte. Av dem er tre i Drammensregionen og fire i Drivaregionen.