Tørkesommeren knekker bønder

BEKYMRET. Bondeleder Wiggo Anders Andersen i Lier er bekymret for konsekvensene av tørkesommeren. Han har sendt kyr på slakt og regner med 70 prosent svikt i kornhøsten.

BEKYMRET. Bondeleder Wiggo Anders Andersen i Lier er bekymret for konsekvensene av tørkesommeren. Han har sendt kyr på slakt og regner med 70 prosent svikt i kornhøsten. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Bondeleder Wiggo Andersen i Lier varsler konkurser etter årets tørkesommer. Toppsjefen i Landkreditt Bank deler bekymringen. Ferske prognoser viser avlingssvikt på 240 millioner på åkrene i Buskerud i år.

DEL

DRAMMEN: Årets tørkesommer gir krise i landbruket. Hele landet er rammet. Svikten for korn og oljevekster er beregnet til 50 prosent. I Buskerud blir avlingene mer enn halvert, viser helt fersk prognose fra Fylkesmannen i Buskerud.

I Stortinget er det flertall for å stille opp med en krisepakke, litt etter svensk modell. Der er det gitt en krisepakke på 1,2 milliarder kroner til svenske bønder.

Bønder kan allerede nå søke og få utbetalt forskudd på erstatning. Forutsetninger er at kornet er høstet. Normalt er søknadsdatoen 31. oktober, men etter den tørreste sommeren siden 1947 er situasjonen kritisk for store deler av landbruket.

LES OGSÅ: Vil kvalitetsmerke dyrevelferd i butikkhyllene

Gårder ryker

Wiggo Andersen leder Lier Bondelag. Han driver selv med kjøttproduksjon og korn. Han er en av mange som sender kyr til slakt som følge av mangel på fôr.

– Situasjonen er dramatisk. Tørkesommer gir mer jobb og dramatisk lavere inntekter. Flere i vårt område får avlingssvikt på 70 prosent. Så selv om det er erstatningsordninger, så dekker ikke ordningene hele tapet. Enkelte kan derfor få store inntektsreduksjoner, sier Andersen.

I landbrukskretser er det ingen som snakker om mulige konkurser, i alle fall ikke høyt.

– Jeg kommer til å klare meg, men det sier seg selv at for bønder som nylig har investert tungt så er situasjonen veldig alvorlig. Jeg tror ikke at alle kommer seg gjennom denne krisa, sier bondelederen.

LES OGSÅ: Slik kan du bidra i tørkekrisa

Bankbekymring

Bøndenes egen bank, samvirke-eide Landkreditt Bank, har etablert egen «tørketelefon».

– Vi er et samvirke, men vi er også en bank og må operere innenfor de mulighetene reglene gir oss, og for bønder som nylig har investert tungt så er det ekstra tøft i år, sier konsernsjef Ole Laurits Lønnum i Landkreditt Bank.

Han er av NTB sitert på at «i verste fall kan vi se bønder med mye gjeld gå konkurs».

- Det sitatet er litt for spisset. Bønder har en sterk tradisjon for å stå sammen, og har en god dugnadsånd med sterke tradisjoner. Vi bidrar med alt vi kan av avdragsfrihet og kreditter, og jeg tror at de aller fleste bønder vil klare seg gjennom årets tørkesommer selv om alle får økonomiske tap, og selv om det for næringen samlet innebærer store tap, sier Lønnum.

Banksjefens bekymring er knyttet til dem som nylig har investert tungt og som har mye gjeld.

– Det er avgjørende at bønder som ser at de kommer til å få det tøft økonomisk så fort som mulig tar kontakt med banken. Vår interesse er å bidra til å finne de beste løsningene, sier han.

LES OGSÅ: Slik påvirker tørkekrisen bøndene: – Må tvangsslakte

Rekordutbetaling

Fylkesmannens ferske prognose fra onsdag ettermiddag viser en svikt for gressproduksjon (grovfôr) på 50 prosent. For korn er svikten 55 prosent. Avlingene blir mer enn halvert.

I kroner regner fungerende avdelingsdirektør Otto Galleberg på landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud, med utbetalinger på 185 millioner kroner. Det betyr at bøndene blir sittende tilbake med 60 millioner kroner i egne tap etter at erstatningene er betalt ut.

Antall erstatningssaker er beregnet til 1100 for gress og 800 for korn.

Også i 2007 var det krise i landbruket. Den gang ble det utbetalt 15 millioner kroner i erstatninger. Da skyldes det flom.

– Vi har aldri hatt en så alvorlig situasjon tidligere, sier Galleberg. Og fortsatt kan situasjonen forverre seg.

– Vi snakker om prognoser. Været fremover vil avgjøre. Det er for eksempel sånn at mye regn kan bedre situasjonen for gress og forverre situasjonen for korn, sier Galleberg.

LES OGSÅ: Skal levere eplemost til Norwegian

Betaler forskudd

Normalt kan bønder søke erstatning for avlingsskade den aller siste dagen i oktober. Sånn er det ikke i år. Landbruksdepartementet har åpnet for forskudd. Allerede 6. august kan bønder søke og også få forskudd på inntil 70 prosent av erstatningsbeløpet.

– Situasjonen er såpass spesiell at det er åpnet for å ta søknader fortløpende, og på jordene er bøndene allerede i gang med tresking og slått. Det er mye tidligere enn normalt, sier Galleberg.

Onsdag ettermiddag sammenstilte han prognosen for årets svikt i Buskerud. Den bygger på rapporter fra kommunenes landbrukskontorer. Erstatningene han kan si ja til er inntil 70 prosent av normalavling, begrenset til 750.000 kroner. Resten er rent tap for den enkelte bonde.

– Vi har hørt om avlinger helt ned i 30 prosent av normalt nivå. Samtidig er det store variasjoner mellom enkeltbruk, men også bønder med gode vanningsanlegg får mindre avlinger enn normalt i år, sier Galleberg.

LES OGSÅ: Ole Martin Heggs livsverk trues av EU

– Alvorlig situasjon

Landbrukssjef Marit Helene Fjelltun på Foss Gård i Lier er landbrukssjef for kommunene Drammen, Lier, Røyken og Hurum. Hun betegner situasjonen som alvorlig.

– Det er en alvorlig situasjon for mange. Rene kornbønder og bønder som har korn og dyr er til dels hardt rammet. Vi har et veldig spesielt år i landbruket, sier Fjelltun.

Landbrukskontoret hun leder merker pågangen fra bekymrede bønder daglig.

– Vi får normalt ikke mange spørsmål om avlingsskader. Hos oss handler det tradisjonelt mest om flomskader, men i år handler det i særlig grad om avlingsskader etter tørke, sier hun.

Fylkesmannen, landbrukskontorene og bondeorganisasjonene har over alt gjennomført flere informasjonsmøter for tørkerammede bønder.

– Hos oss var arrangementet i regi av Bondelaget. Informasjonsbehovet er stort, sier hun.

LES OGSÅ: Kan gi nye skadedyr

Unntak i grønt

Unntaket i landbruket heter grøntnæringa. Det er bønder som har veksthus og som driver innenfor bær, frukt og grønnsaker.

– De fleste i grøntnæringa er helt avhengig av gode vanningsanlegg også i normale år. De aller fleste har egne anlegg eller anlegg som eies av flere i fellesskap, så selv om det kan være utfordrende å ha nok vanningsvogner til å dekke hele arealet, så er mitt inntrykk at de fleste i grøntnæringa har et greit år selv om det er ekstra utfordringer med så mange intense soldager som vi har hatt i år, sier Hans Kristian Bjørnstad Jensen. Han er talsperson for den delen av næringa i Lier Bondelag.

– Vi har ikke krisestemning som det er innenfor korn. Mitt inntrykk er at de fleste har god kontroll på systemene og kommer greit gjennom selv om tørkesommeren har gitt mer jobb enn normalt, sier han.

– For poteter, grønnsaker, frukt og bær er det tilnærmet ikke varslet noen erstatningssaker i Buskerud. Det skyldes at den delen av næringa i hovedsak har vanningsanlegg, sier Galleberg.

– Mange vil se at hele fortjenesten forsvinner. Tørkesommeren har gitt alle ekstra mye jobb. Verst er det for nyetablerte og dem som akkurat har investert. Samtidig er det de aller største som rammes hardest, sier Wiggo Andersen i Lier Bondelag.

Artikkeltags