Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nytt år og enda mindre tid før den store klimatidsfristen går ut.
En gang i tida kjørte Sylvi Listhaug med påholdent mobilkamera fra cirka Oslo rådhus til Stortinget. Poenget med videoen som de la ut på Facebook var å si «se på det her! I sjølve hovedstaden!», at gater var stengt for privatbiler og dårlig flyt i biltrafikken.
Min første tanke da jeg så videoen var: Kjøre fra Rådhuset til Stortinget? Er du vokst opp på gård? Bare jobbhensyn, funksjonsnedsettelser eller samfunnskritiske mål bør kunne regne som gyldige grunner til å kjøre så korte strekninger i indre by, i en storby.
På de fem åra siden Sylvi og hennes følgere, de som roper med utestemme om å kjøre stor privatbil overalt, hissa seg opp, har nye Oslo trådt fram som dønn attraktiv. God tilgang til havneområder som før var livsfarlige, myke trafikanter får stadig større forrang, nye plasser åpner seg mellom livet i byen. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få lysegrønne skyer over hodet av å tenke på en etat som Bymiljøetaten, men jeg gjør det nå: Se så flinke de er i Oslo!
Du har sikkert lest nyhetene om at Miljødirektoratet slapp klimatallene for norske kommuner. Mens Oslo kutta sine utslipp med 4,6 % øker Drammen sine utslipp med nær 8 % fra 2020 til 2021.
Slår de verste utvanningene av arealplanen her til, omtalt av både meg og av bekymra besteforeldre i denne avisa, er det grunn til å tro at Drammen går glipp av ytterligere klimakuttmuligheter de kommende åra. Ikke bare bygger Ap-styret her ned natur, de vanner også ut grep for å holde nybygging rundt sentra.
I Oslo følger de heller opp med å gå lenger i riktig retning: Sentrumstrafikken skal bli utslippsfri.
Alt innafor ring 2 foreslås som nullutslippssone for veitrafikk, tidligst fra 2025. Forbudet mot å kjøre bensin- og dieselbiler i området foreslås innført først for varebiler og tungtransport, deretter for personbiler to år seinere. Folk som bor i sonen skal få fritak fra forbudet de fem første årene. HC-kjøretøy og folk med HC-kort, utrykningsbiler og beredskapskjøretøy skal unntas fra forbudet, foreslår Oslo kommune.
En forutsetning for innføringa er at loven endres så kommuner får myndighet til å innføre slike soner.
Så det sitter Raymond Johansen og samferdselsbyråden hans fra MDG og venter på nå. Oslo kommune har bestemt at utslippene skal kuttes med 95 prosent innen 2030, fra 2009-nivå. Til sammenligning: Drammens mål er å redusere med 55 prosent i 2030 i forhold til 2009. Jeg holdt på å si «bare» 55 prosent.
Byene jeg nå sammenligner starta valgperioden med rødgrønt styre. I Oslo setter byrådet miljøhensyn og samarbeid høyt. I skarp kontrast til Drammen. Her glipper samarbeidsavtaler mellom SV, MDG, Venstre, Senterpartiet og Ap både over politiske forskjeller og kommunikasjonsvansker.
Jeg forsøkte en gang å invitere Raymond til Drammen for å fortelle om hvordan de får satt grønne milepæler tross partiforskjeller. Praktiske hensyn gjorde at det ikke ble noe av den gang, men kanskje bør jeg ta opp invitasjonen. For det er to ting som hjelper når man vil klimakutte:
● Samarbeid på tvers av konfliktlinjer og grupper.
● Modige, såkalte upopulære tiltak.
Upopulære tiltak. Dette er ord som ofte brukes om politiske grep som kan oppfattes som «pisk». Reguleringer som søker å legge om vaner, ved å for eksempel begrense fri bruk av noe.
Røykeloven er ett eksempel på noe som har gagnet mer enn den umiddelbare klaginga skulle tilsi. Forhåpentlig ser vi tilbake på nullutslippssoner og nikke, slik mange gjør når de tenker på røykeloven i dag. For oppfatninger beveger seg, i takt med forståelse av at vi er nødt til å begrense skader. Og de beveger seg i takt med at flere har opplevd i egne liv, kanskje av å se gode tiltak i andre byer, kanskje knytta til et lite initiativ i nabolaget, tenker; «dette kan vi vel prøve på et større område»?
Amsterdam var en gang en by for biler. Nå er den en by for sykler. Ikke uten konflikter underveis, men få vil i dag kalle de nederlandske syklistene «upopulære». For et nei til noe er et ja til noe annet. I bilens tilfelle er det nesten alltid å si ja til plass, når bilen må vike. Det kan være et ja til raskere lokale transportetapper til ærend i byen, det kan være store parkområder til felles bruk. Biltrafikken er nemlig en arealsluker.
«– Vi skal fortsette å redusere klimagassutslippene, vi er den eneste byen som klarer det.» Tenk å kunne si dét som byrådsleder! Det kan Raymond Johansen. Da får motstanderne stå og måpe langs brøytekanten så mye de vil.
Drammen er et av Østlandets viktigste knutepunkt. Da bør vi plukke erfaringer fra de som har et enda større. Med andre ord: Lær av Oslo. Lær av Raymond, Monica!
Les også:
Arealplanen for Drammen er et mageplask, men det kan du gjøre noe med
