Gå til sidens hovedinnhold

Læreryrket er for viktig til å komme med feilaktige premisser og karikaturer

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lars Haugen skriver i Drammens Tidende sarkastisk og nedlatende om lærerutdannere , hvor han feilaktig påstår at dette er en yrkesgruppe det «synes i mindre grad å stilles krav til».

Han stiller spørsmål ved deres manglende praksis fra skolen og sammenligner det med flyinstruktører uten operativ erfaring.

La meg først rose Haugen for å skrive om lærerutdannere. Det er – vil jeg påstå – en noe uglesett yrkesgruppe. Det viser også kanskje den noe sarkastiske tonen til Haugen, hvor han skriver «såkalte lærerutdannere».

Selv om Haugen utgir seg for å sitte på fasiten om hva slags lærerutdannere som fører til bedre kvalitet på nyutdannede lærere, så er det liten enighet om dette i internasjonal forskning. Grunnen til dette er at forståelsen av hva godt lærerarbeid er, er minst like kompleks som selve lærerarbeidet.

Lærerutdannere er en mangfoldig yrkesgruppe. De har det til felles at de utdanner morgendagens lærere og de brenner for skole og utdanning. Videre driver alle med formidlings-, forsknings- og utviklingsarbeid, i tillegg til undervisning. Det er et krav at undervisninga deres er forskningsbasert.

Selv om det ikke er ett spesifikt studieløp for lærerutdannere, slik som for eksempel leger, så er det krav til praktisk-pedagogisk kompetanse på toppen eller som en del av grunnutdanninga. I tillegg er det regelen mer enn unntaket at stillingsutlysninger legger vekt på praksis fra skolen.

Samtidig er det ikke slik at en lærerstudent skal kvalifisere seg til lærer kun ved å studere på universitetet. Hen skal ha 100 dagers praksis ute i skolen, noe som har økt fra 60 til 100 dager i 2013), hvor også lærerutdannere spiller en sentral rolle. Lærerutdannere har slik sett den fordelen at de følger opp lærerstudenter i svært ulike klasserom over flere år. De får dermed en større bredde i sin forståelse av det vi kaller praksisfeltet.

Du kan ha lang fartstid fra skolen, men likevel ikke mestre rollen som lærerutdanner godt nok. Eller ha ingen erfaring fra skolen, og bli en strålende lærerutdanner. Vi ser eksempler på begge deler.

Det er i det hele tatt vanskelig å vite hvilke faktorer som gjør en lærerutdanner god. Det som er sikkert, er at vi trenger mangfoldige lærerutdannere for en mangfoldig skole de utdanner lærere til. Kanskje er veien å gå å rendyrke de ulike rollene en lærerutdanner har i større grad enn at alle skal bli best på alt, ut fra lærerutdannerens interesse og motivasjon. Altså at de som behersker undervisningskunst best, burde drive mest med det. De som behersker forskning best, burde drive mest med det osv. Og at det er summen av lærerutdannere på en institusjon, i samhandling med hverandre og med praksisfeltet, som gjør den god på lærerutdanning.

Nyere studier viser at til tross for ulike erfaringer og kunnskaper, så ønsker lærerutdannere først og fremst å utvikle sin forskningskompetanse. Dette er i tråd med økte krav til lærerutdannere. De skal ikke «bare» være gode undervisere med den riktige sammensetninga av fag og pedagogikk i utdanningsbakgrunnen sin, men de skal også helst besitte god forskningskompetanse. Grunnen til dette er en sterkere profesjonalisering av skolen som forskningsfelt.

Uansett er debatten om lærerutdannere kjærkommen. Men den må ikke basere seg på feilaktige premisser og karikaturer. Til det er læreryrket for viktig.

Les også:

Les også

Jeg er en av dem som etter ti år i skolen trengte en pause

Les også

Kranglet om Åskollen-skole: – Henger ikke på greip

Les også

Læreren: Den første til å møte våre barn – med eller uten covid-19

Kommentarer til denne saken