Gå til sidens hovedinnhold

Latterlig langt fra å bli Norges beste sykkelby

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Drammen skal bli «Norges grønneste kommune». Og på veien til dette mildt sagt hårete målet, har politikerne bestemt at Drammen skal bli «landets beste sykkelby». Andelen som sykler skal opp fra dagens 4 prosent til 20 frem mot 2031, og innbyggerne skal lokkes opp på sykkelsetet med gulrot fremfor pisk.

Det er viktig og riktig at flere sykler, særlig i byene. Det vil gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst på sikt, både i form av mindre forurensing, mindre støy, bedre folkehelse, lavere klimautslipp, færre ulykker og totalt sett en triveligere by. Det trenger heller ikke være så vanskelig å legge forholdene bedre til rette. Dalbunnen er flat som et lite stykke Danmark, og med elmotor kan til og med sprekingene i Underlia og på Konnerud komme seg hjem uten å brenne for mange kalorier.

Men skal ambisjonene nås, må det bli fart på tiltakene. Det haster å vise at det er vilje bak festtalene, og det haster å få innbyggerne med på satsingen.

Nå er det hele elleve år siden flere av regionens folkevalgte var på studietur i den sveitsiske byen Winterthur, med en sykkelandel på 21 prosent, for å lære hva som får folk til å sykle mer – sommer som vinter. Mye mer kunnskap har kommet til etter det, elsykkelen har gjort motbakkeargumentet overflødig, og elsparkesyklene har gjort de gamle bysyklene ubrukelige.

Fortsatt sliter Drammen med å knekke sykkelkoden, selv om det også finnes lyspunkter. Nye og planlagte sykkeltraseer er eksempler på det.

Et annet skulle være elbysykkelordningen som Drammen sammen med Lier og Kongsberg skulle ta del i. Men nå viser det seg at Drammen er utelatt fra ordningen, av uviss grunn.

Det er ikke bare nedslående, men direkte flaut fra en by med så høye sykkelambisjoner.

Det er mange andre bykommuner som nå ligger foran Drammen i sykkelsatsing, og da inngår gjerne elbysykler i planene. Mange av byene ligger også i direkte konkurranse med Drammen om statlig og fylkeskommunal pengestøtte. Fredrikstad er en av dem. Ifølge den nye sykkelplanen der skal det ikke bygges nye sykkelveier, men man legger opp til å bruke eksisterende bygater og la syklistene få fortrinnsrett. Fredrikstad har egentlig ikke vært noe sykkelforbilde, men har nå 10 til 12 ansatte som jobber med kommunens nye sykkelprogram. Til sammenligning har Drammen kommune én sykkelkoordinator, med en liten stillingsprosent viet sykkel.

Trondheim er med sin sykkelandel på ti prosent (2019) best i klassen, og Stavanger har økt mest. Den mye omtalte og dyre sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes har fått mye kritikk, men i oljebyen finnes også billigløsninger det er verdt å merke seg for prisbevisste drammenspolitikere. I en av bygatene (se bildet), som strekker seg gjennom et boligområde, via en næringspark og en skole og videre ut av bysentrum, er hele veibanen malt rød nettopp for å signalisere at syklistene har prioritet, bilene må ta hensyn og de gående får ha fortauet i fred. Slik blir det hyggeligere og tryggere å velge sykkelen, både for barn og voksne.

Denne typen tiltak står i sterk kontrast til nyheten i Drammens Tidende om at fylkeskommunen nå fjerner et helt sykkelfelt på veien fra Fjell til sentrum, et sykkelfelt som har vært der i flere år. Det skal riktig nok gjøre bedre plass til bussen, men det gjør det verken enklere, tryggere eller mer attraktivt å sykle. Og det bygger ikke akkurat opp om visjonen om sykkelbyen Drammen, som det kan virke som ingen egentlig tar et ordentlig eierskap til.

Hvor er entusiasmen blant lokale politikere? Hvor er pådriverne i fylket? I kommunens toppledelse? Hvor er de kreative løsningene i næringslivet? Og hvor er de gode forbildene?

I Lier går ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H) foran som et godt sykkeleksempel. Hun er småbarnsmor og bor i en kommune med relativt lange avstander og mye trafikk, men sykler så å si hvor enn hun skal.

I Drammen har Monica Myrvold Berg (Ap) uttalt til Drammens Tidende at hun er redd for å sykle til jobb, og lar derfor sykkelen stå.

Det sier litt om sykkelforholdene i kommunen. Men også noe om ambisjonsnivået og engasjementet. Hvis målet er å bli best, er det åpenbart for lavt.

LES OGSÅ:

Les også

Her har bussen måttet bruke sykkelfeltet – nå gjøres etterlengtede endringer

Les også

Drammen utelatt i elbysykkel-prosjekt: – Blir for svakt å kalle oss en sykkelby

Les også

Ordføreren tør ikke sykle til jobb – nå skal sykkelveiene bli bedre

Les også

Politiet har begynt med elsykler: – Pacific Blue har blitt nevnt et par ganger, ja

Les også

Bruken av bysyklene synker dramatisk: – Har en klar sammenheng med innføring av elsparkesykler

Kommentarer til denne saken