Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De siste månedene har det blitt skrevet mye om samarbeidet mellom kommunen og idretten ved Drammen Idrettsråd.
Bystyret vedtok over bordet i sitt siste møte før ferien å bevilge to millioner kroner til ny fotballbane på Konnerud uten at dette var forankret i idrettens prioriteringer. Saken og flere innlegg i Drammens Tidende viser liten kunnskap om inngåtte samarbeidsavtaler, både hos partier og medlemmer av bystyrekomiteen for idrett og kultur.
Slik fikk Konnerud IL to millioner kroner fra kommunen uten å søke
Nettopp disse politikerne bør jo vite hvilke avtaler som er inngått mellom kommunen og idretten, så jeg tillater meg å komme med en del fakta.
Det har vært et formalisert samarbeid i 50 år. På 1970- og 80-tallet skjedde dette gjennom Idrettens Kontaktutvalg som besto av politikere og idrettsledere. På Idrettstinget i 1991 ble det bestemt å erstatte kontaktutvalget med et idrettsråd, og det ble vedtatt egne lover for idrettsrådet. Alle kommuner med mer enn tre idrettslag skal ha et idrettsård.
Det er kommunens idrettslag i fellesskap som oppretter dette. Styret velges av og blant alle idrettslagene i kommunen. Drammen, Nedre Eiker og Svelvik hadde egne idrettsråd. Disse og politikerne i fellesnemnda var enige om å slå de tre sammen til et nytt større Drammen Idrettsråd for den nye kommunen fra januar 2020.
En usmakelig prosess
På midten av 1990-tallet ble det gjennomført en undersøkelse kalt «Drammensidretten mot år 2000». Rapporten fastslo at idretten bidrar med langt større innbetalinger til kommunen enn det den bevilger til idretten. Den foreslo å opprette et Idrettens Servicekontor for å fremme og forbedre samarbeidet med kommunen, og for å bistå byens idrettslag med anleggs- og andre søknader til kommunen.
I 1998 fant man fram til en finansieringsordning som gjorde at undertegnede ble ansatt som daglig leder i en 70 prosent-stilling fra 1/6-99. Jeg hadde denne jobben i 16 år. Idrettsrådet ble det sjette i Norge med en ansatt-ressurs. De fem andre, og alle idrettsråd som har fått ansatte de siste årene, har fått disse jobbene finansiert i sin helhet av sin kommune.
Slik ble det ikke i Drammen. En troika, alle med fortid i SIF, landet en avtale om reklameplakater på store idrettsanlegg som ga en årlig inntekt på 300.000 kroner.
Etter noen år ønsket krefter i kommunen å stoppe treparts-avtalen der reklamefirmaet JC Decaux hadde overtatt. Da ble det til at Idrettsrådets drift ble finansiert gjennom rettighetene til de årlige mai-tivoliene i byen. Fortsatt er det ikke slik mange politikere synes å tro, noen driftsstøtte til Idrettsrådet over kommunens budsjetter. Derimot yter kommunen en årlig drifts- og aktivitetsstøtte på rundt en hundrelapp per barn og ungdom til byens idrettslag. Denne fordeles av Idrettsrådet etter strenge regler.
Svar fra Konnerud IL: Vi har fått ros for initiativet og blitt bedt av Idrettsrådet om å påvirke politikerne
I 2011 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom kommunen og Idrettsrådet. Her fastslås det at alle henvendelser fra idrettslag til kommunen skal gå via Idrettsrådet. Og i alle idrettsrelaterte saker skal kommunen før sine politiske vedtak innhente råd og uttalelser fra Idrettsrådet. Dette gjelder særlig i forbindelse med nye anlegg som årlig skal prioriteres av Idrettsrådet.
Dette så Høyre ved Kjell Arne Hermansen og Ap ved leder av bystyrekomiteen Mads Hilden bort fra da de hastevedtok et tilskudd på to millioner kroner til ny fotballbane på Konnerud.
Det positive som kan sies om dette bruddet på samarbeidsavtalen, er at det knesetter et prinsipp om at kommunen kan gi tilskudd til nye anlegg som bygges av idrettslag (her Konnerud IL) i samarbeid med private aktører. Her må det nå skje likebehandling med andre bydeler og idrettslag.
Klubber som MIF, IBK, Drammen Turn og Åssiden IF/BAS har godt utarbeida anleggsplaner som vil bli realisert dersom Drammen kommune skyter inn relativt små andeler av byggekostnadene.
Mange politikere fra andre partier har skrevet i Drammens Tidendes spalter om denne saken i sommer. Det hardeste angrepet, ikke bare på beslutningen, men også på samarbeidet mellom kommunen og idretten, kom fra Venstres Herman Ekle Lund. Han truer med at politikerne bør stoppe bevilgningene til samarbeidsavtalen dersom Idrettsrådet ikke gjør som han og andre politikere vil.
En total skivebom – siden det ikke følger noen økonomiske bevilgninger med denne avtalen. Idrettsrådet og idretten i Drammen har som eneste i landet i alle år eksistert og blitt driftet uten direkte kommunale bevilgninger.
Det en kommune normalt gjør for idretten er å bygge anlegg til fordel for både idrettsungdommer, skoler og andre fysisk aktive drammensere. Men her har kommunen sviktet totalt de siste årene, der det ikke er bygd noen nye idrettsanlegg etter sammenslåinga.
Sist uke la Norges Idrettsforbund fram en fersk rapport utarbeidet av Vista Analyse som viser at for hver krone det offentlige bevilger til idrettsanlegg, får de minst det tredobbelte igjen. Få andre bevilgninger gir så god avkastning.