Skuffende dårlig rolleforståelse

Under tittelen «roller og balanse» hamrer Næringsforeningens nye leder Rune Kjølstad løs på Drammens Tidendes journalistikk, men treffer ikke spikeren på hodet. Tvert imot demonstrerer han en bekymringsfull mangel på rolleforståelse.

DEL

LederI forrige uke mottok jeg som ansvarlig redaktør i Drammens Tidende en e-post fra næringslivslobbyist og heltidspolitiker Rune Kjølstad.

I e-posten inviterte han meg til et møte «for å diskutere hvordan vi sammen kan spille hverandre gode, – slik at Drammen vinner «kampen om Østlandet».

Vedlagt i e-posten lå en kronikk der den samme Kjølstad kritiserer vår næringslivsdekning for å være ensidig negativ og kritisk.

Takhøyden for kritikk av DTs journalistiske valg skal være høy i vårt eget debattforum. Men Kjølstads hamring på DTs valg fordrer et svar.

Drammens Tidende har i 2018 gjort grundige undersøkelser av næringsutviklingen i Drammen i serien #hvanådrammen.

Næringsforeningens uklare mål

Noe av det Kjølstad reagerer på er at vi har stilt spørsmål om Næringslivsprosjektet som ledes av Næringsforeningen, Næringsvekst 2020 – også kjent som «Drammen Works»:

Han synes ikke spørsmålene er relevante og skriver at vi ber om dokumentasjon de ikke skjønner sammenhengen og berettigelsen av.

Det stemmer at vi har spurt om målene for Næringsvekst 2020. Grunnen til det er at målene er litt uklare for oss.

I prosjektets «målorienteringskart» står det:

  • xx medieoppslag i nasjonale medier årlig
  • x kampanje med y respons
  • Minimum x prosjekter på tvers av temaene/søylene

Ute etter nytteverdien

Vi har spurt prosjektlederen om de har konkretisert målsettingene. Prosjektet er tross alt inne i sin siste halvdel. Vi fikk følgende svar på e-post:

«Tiltakene er kun ment som eksempler på tiltak som var kommet opp/muligens ville komme opp i ressursgruppene, og vil følgelig ikke være oppdatert ift. målsettinger i satsingsområdene»

For å være helt ærlig, så forstår vi ikke svaret.

Vi har spurt hva Næringsvekst 2020 bruker penger på.

Vi synes det er interessant å vite hvordan Drammens viktigste næringsutviklingstiltak, finansiert av 8 millioner kommunale kroner i tidsrommet 2017-2020, bruker pengene.

Svaret var at pr. 31. desember 2017 var over halvparten av midlene brukt til oppstart, administrasjon og «Fellestiltak Strategi» for prosjektet.

Det synes vi fortsatt er interessant. Til slutt har vi spurt hvem de betaler pengene til.

Vi spør om dette fordi svaret kan fortelle oss noe om nytteverdien.

Store penger til kommunikasjon

På leverandørlisten vi fikk oversendt fra Næringsvekst 2020 står rundt 50 selskaper.

Næringsforeningen hadde ikke kapasitet til å hente ut en komplett oversikt, men på forespørsel kunne vi få oversikt over utbetalinger til to leverandører:

Vi valgte Godt Sagt AS og Tibe AS. To kjente kommunikasjonsfirmaer i Drammen som også er leverandører til Næringsforeningen.

Og medlemmer av Næringsforeningen.

Nylig gikk for øvrig Næringsforeningens egen styreleder, Ragnhild Larsen-Nyhus Haaning, inn som styreleder i Godt Sagt AS.

Oversikten viste at det per august 2018 var betalt 3.167.557 kroner til disse to kommunikasjonsselskapene.

Vi tar gjerne et møte, i intervjus form, med Næringsforeningen for å høre hvorfor næringsprosjektet er blitt et kampanjeprosjekt. Er det andre måter vi kunne brukt disse midlene på som hadde stimulert næringsveksten bedre?

DT satser på næringsstoff

Rune Kjølstad er altså bekymret over det han mener er ensidig negativ og kritiske vinklinger i avisa. Han savner en mer nyansert, balansert og konstruktiv holdning.

Vi prioriterer nyheter – ikke møter og arrangementer. Blant nyhetene vi prioriterer høyest – er nettopp næringsliv.

Det siste året har DT gang på gang satt næringspolitikk på dagsorden.

En kjapp opptelling blant de 100 mest leste sakene merket «næringsliv» i 2018, viser at 43 av dem var positive omtaler. Det er artikler om nyetableringer, folk med suksess og gründere.

Vi har:

  • Startet en ny satsing, «Ny i jobben», som hver dag og hver uke, dokumenterer og forteller om nyansettelsene i drammensdistriktet.
  • I høst hadde vi en serie saker om gründere og vi skriver hver høst om Buskeruds 100 største bedrifter.
  • Laget en serie med artikler om gründere i et eget næringslivsmagasin.
  • Vært tett på både nyetableringer og nedleggelser av lokale bedrifter.
  • Denne uken løftet vi fram Byen Vår Drammens kåring «Bylivsprisen», med dem som bidrar positivt til byen.
  • I to år har vi hatt en bred dekning av Serviceprisen, som Næringsforeningen i Drammensregionen, Universitetet i Sør-Øst Norge og representanter fra næringslivet står bak.

I serien #hvanådrammen har vi:

  • Avslørt at det står dårlig til med nettoinnflyttingen til Drammen
  • Satt boligbygging på dagsorden
  • Vist at Drammen taper kampen om de private arbeidsplassene
  • Løftet fram utelivets rolle for å skape liv i Drammen sentrum
  • Avslørt hvordan den høykompetente bedriften Eltek nedbemanner og presses av eiere i Taiwan.

Her finner du alle sakene i denne serien

Skryt fra NHO

Jeg gjentar gjerne det jeg skrev i et tilsvar til ordfører i forbindelse med denne serien:

«Vi gleder oss til de mange stolte øyeblikkene som ligger foran oss her i Drammen. Men for å finne veien til disse øyeblikkene må vi vite hvor vi står. Da kan vi ikke kose med fortiden».

Klart vi kan bli bedre, men vis meg gjerne en lokalavis i Norge som har brukt like store journalistiske ressurser på næringsutvikling som det vi har gjort det siste året. Jeg tror ikke du finner så mange, om noen.

Jeg ville ventet at en lobbyist for næringslivet i drammensregionen også skulle ropt et høyt hurra for det. Dette skrev NHO Buskeruds Grete Karin Berg i desember:

«Det er flott at Drammens Tidende har en egen artikkelserie i høst om disse viktige spørsmålene. Vi som representerer bedriftenes interesseorganisasjoner støtter opp under dette viktige arbeidet.»

Hvorfor vurderer Rune Kjølstad DTs interesse som en utfordring når NHO ser den samme journalistiske interessen som en mulighet?

Drammens Tidende lever av fri og uavhengig journalistikk. Vi er også en vaktbikkje.

Selvsagt skal vi bygge opp om det som er bra i Drammen og tale Drammens sak. Men like selvsagt er det at vi skal være kritiske og løfte fram det som ikke fungerer like bra.

Viktig med vaktbikkje

Det er bekymringsfullt at en så sentral næringslivslobbyist som Rune Kjølstad viser en så dårlig forståelse for vår rolle.

Hvem er det egentlig Rune Kjølstad er vaktbikkje for?

Hvis Kjøstad vil vinne kampen om Østlandet, burde han bruke mer energi på å kjempe Drammens sak. I en regional dragkamp som er sterkere enn kanskje noen gang, er Drammens posisjon som regionhovedstad under et voldsomt press.

Det gjelder nær sagt alle våre viktige institusjoner og arbeidsplasser: Studieplasser, sykehussenger, politiressurser, domstolen vår og en liten armada av regionale arbeidsplasser.

Enhver tapt dragkamp er et slag for Drammen som får store ringvirkninger for lokalt næringsliv. Næringslivet i Drammen trenger en årvåken vaktbikkje.

Næringsforeningen har de to siste årene mottatt nesten 5,3 millioner kroner fra Drammen kommune. Samarbeidsånden mellom kommune og næringsliv i Drammen har vært viktig for byen.

Men det tette forholdet kan også ha uheldige konsekvenser. Når vaktbikkja får mat av den han skal passe på, må han finne noen andre å bjeffe på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags