Nei, Tore. Utbyggingen i Drammen har faktisk gått ned.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Det er urovekkende at Drammens ordfører bruker energi på å tilsløre sannheten fremfor å fortelle hvordan vi skal løse en av Drammens virkelig store utfordringer.

DEL

KommentarOrdfører Tore Opdal Hansen skriver i et leserinnlegg at Drammens Tidende dramatiserer at Drammen har hatt en nettoinnflytting fra andre kommuner på bare 25 personer i tidsrommet 2010 til 2017. Han mener dette «isolert sett er riktig, men ikke et fenomen som er særskilt for Drammen» og påpeker at Drammen har hatt en befolkningsvekst i det samme tidsrommet.

Dette er saker som Drammens Tidende har jobbet med over tid. Vi har innhentet svært mange tall og statistikker og diskutert problemstillinger med en rekke fagpersoner.

Det er med all mulig respekt å melde tøys med tall Opdal Hansen driver med.

Drammens Tidende er selvfølgelig klar over at befolkningsveksten består av innvandring og fødselsoverskudd i tillegg til innenlands innflytting. Vi er også klar over at Drammen har hatt en over snitt høy innvandring fra andre land som bidrar til en faktisk befolkningsvekst.

Med et riktig selvbilde er det en større sjanse for at man handler riktig

Trond Åsheim

Vi har vært opptatt av å vise Drammens attraktivitet og konkurransekraft sammenlignet med omkringliggende og konkurrerende kommuner. Da synes vi netto innenlands innflytting er en god målestokk.

Når ordføreren velger bort å diskutere dette tallet, velger han samtidig bort diskusjonen om attraktivitet.

Selv om Drammen har hatt en befolkningsvekst, i høy grad drevet av innvandring fra utlandet, er det ikke de samme driverne for dette som for innenlands innflytting. Det ligger ikke noen verdidiskusjon i dette, men det å ta med innvandringstallene fjerner oss fra temaet vi tar opp.

Det er interessant at ordfører Tore Opdal Hansen går på jakt etter tall som pynter på en ubehagelig sannhet fremfor å ta utfordringen fra forskerne, fra bransjen og fra den politiske opposisjonen.

...boligbyggingen kan faktisk det politiske Drammen gjøre noe med.

Når Opdal Hansen sier at manglende nettoinnflytting er et trekk som oppleves i noen byer, nevner han Oslo, Stavanger og Bergen. Det er riktig, men nok en gang misvisende bruk av tall. Det er nettopp folk som flytter fra eksempelvis Oslo som Drammen skal fange opp. Det klarer vi åpenbart ikke godt nok.

Derfor flytter de til Røyken, Lier og Sande. For eksempel. Eller Tønsberg, Fredrikstad eller Lillestrøm.

En av utbyggerne som kjenner Drammen best, Trond Åsheim i Union Eiendomsutvikling, uttalte følgende til Drammens Tidende:

«Vi må justere selvbildet vårt litt. Med et riktig selvbilde er det en større sjanse for at man handler riktig».

Han ser med stor bekymring på den kurven som viser boligbyggingen i Drammen de senere årene.

Kurven Trond Åsheim peker på må rett og slett oppover om Drammen skal vokse i tråd med sine ambisjoner. Den veksten er helt avgjørende for skattekroner, næringsvekst og befolkningssammensetning.

Interessen for byens ve og vel er da også grunnen til at vi i Drammens Tidende har valgt å bruke tid og ressurser på disse problemstillingene. Vi vurderer at boligvekst og næringsvekst viser frem noen av de aller største problemstillingene det politiske Drammen står overfor.

«Det bygges ikke nok boliger».

Slik konkluderer Knut Vareide i Telemarksforsking om årsaken til at Drammen ikke vokser.

«Det er dramatiske tall», sier eiendomsmegler Per Øyvind Bolstad.

Når Tore Opdal Hansen svarer i en kronikk i DT, bagatelliserer han ikke bare konklusjonene fra fagfolk og forskere.

Han tilslører det med gale tall.

La oss bare se på noen av ordførerens påstander her:

«Det er ikke slik at boligbyggingen i Drammen var på topp på 2000-tallet og siden har avtatt betraktelig. Det var relativt lav byggeaktivitet på 2000-tallet.

I tiårsperioden 2000 til 2009 ble det gitt ferdigattest til i alt 1 254 boliger, cirka 125 boliger per år i snitt. I løpet av de åtte årene mellom 2010 og 2017 ble det gitt ferdigattest til 2 348 boliger, om lag 293 boliger per år i snitt. Ferdigstilte boliger var all time high i 2010 (445), med en tilsvarende topp i 2017 (445).»

Her opererer rett og slett ordfører Tore Opdal Hansen med misvisende statistikk.

Faktum er at ferdigattester ikke gir noe reelt bilde av boligbyggingen. Her gir SSBs oversikt over antall fullførte boliger en langt bedre oversikt.

I følge SSB produserte Drammen i snitt 352 boliger i året i tidsrommet 2000–2009. Høyest boligproduksjon var det i de tre årene som hadde høyest nettoinnflytting til Drammen. Altså perioden 2006-2008. Da var snittproduksjonen på ca. 630 boliger i året.

Boligproduksjonen ble redusert til 237 i året for tidsrommet 2010–17. Altså en reduksjon på 33 % i boligproduksjonen sammenlignet med 2000-2009.

Dersom vi sammenligner årene 2010-2017 med årene det var høyest nettoinnflytting til Drammen, har Drammen faktisk en reduksjon i årlig boligproduksjon på 62 prosent.

Trond Åsheim har aldeles rett.

Dersom man ikke erkjenner problemet, er det vanskelig å finne løsningen på det. Åsheim er en erfaren eiendomsinvestor. Han er selvsagt opptatt av å investere i Drammen for å tjene penger. Men Åsheim og Union er også noe så verdifullt som en lokal investor med hjerte for byen.

Drammen må være på Bane NOR som en klegg

Interessen for byens ve og vel er da også grunnen til at vi i Drammens Tidende har valgt å bruke tid og ressurser på disse problemstillingene.

Vi mener at boligvekst og næringsvekst viser fram noen av de aller største utfordringene det politiske Drammen står overfor.

Og boligbyggingen kan faktisk det politiske Drammen gjøre noe med. Det har ikke manglet på investeringsvilje. Det er helt andre faktorer som gjør at boligutviklingen ikke går i vår favør.

Her må det tas tak. Første skritt på veien for å få til det er å erkjenne de faktiske forhold. Det er bygget altfor få boliger i Drammen i årene fra 2010 til nå.

Hvis denne utviklingen skal endre seg, må det gjøres noen solide grep – og det ganske raskt.

For eksempel kan ikke veiene, verken til Konnerud eller Svelvik, utsettes et sekund lenger enn nødvendig. Drammen må være på Bane NOR som en klegg for å begrense lammelsen de store jernbaneprosjektene medfører. Byplan trenger åpenbart ny kompetanse og giv. Boligbyggingen i Drammen – og variasjonen på den – bør til topps på agendaen. Og forbli der.

Alle som er glade i Drammen bør jobbe for å finne en løsning på disse utfordringene veldig snart. Men da må vi først ha et realistisk bilde av situasjonen. Det gjelder også for ordføreren.

Artikkeltags