Lytt til folket – bevar Drammens byvåpen

Av
DEL

MeningerHvorfor skifte ut et av landets eldste og fineste bysymboler, som et flertall av nye og gamle drammensere ønsker å beholde? Hvorfor bruke millioner på å erstatte et tradisjonsrikt byvåpen med et anonymt og generisk som mangler oppslutning?

Få debatter har vakt større engasjement enn da forslaget «Årringer – ringvirkninger» stakk av med seieren i den profesjonelle konkurransen om kommunevåpen for nye Drammen. I møte med opinionen og kommunestyrene i de tre kommunene Svelvik, Nedre Eiker og Drammen, fikk forslaget hard medfart. Enkelte harselerte med at symbolet minnet mer om «bomringer» enn både årringer og ringvirkninger.

Forslaget til nytt kommunevåpen er i det hele tatt særdeles dårlig forankret, både i befolkningen, og blant politikerne.

Så hva nå? Ifølge en meningsmåling utført for Drammens Tidende i høst er det bred folkelig oppslutning om Drammens byvåpen «nøkkel, sverd og søyle», som fikk sin endelige heraldisk korrekte utforming i 1960. 63 prosent av de spurte svarte ja på spørsmålet «Bør nye Drammen kommune beholde byvåpenet til Drammen». Kun 21 prosent svarte nei, mens 16 prosent svarte vet ikke. Hele 600 personer ble spurt.

Det er verdt å merke seg at det er flertall for Drammens byvåpen blant de spurte innbyggerne i hver av de tre kommunene – også i Nedre Eiker og i Svelvik. Klarere råd kan ikke politikerne i nye Drammen få.

Likevel ser ikke alle politikerne ut til å ta innover seg at folkemeninga er klar for å beholde Drammens byvåpen.

Det er naturlig at noen er skeptiske. Men misnøyen med årringer-alternativet virker uansett å være større. Bystyret skal den 19. november bestemme seg for hvilket symbol som skal pryde den fremtidige kommunen – eller gå en ny runde på jakt etter et nytt symbol. Selv om føringene fra regjeringen og den såkalte fellesnemnda er at nye kommuner bør ha nye kommunevåpen, så er det til syvende og sist de folkevalgte som bestemmer.

Frp har vært tydelige hele veien på at det gamle byvåpenet bør bevares. Det samme har Sp. Venstre, Nei til bomring og KrF er usikre, mens SV ønsker nytt symbol. MDG er både usikre og splittet. Aps medlemsmøte har bundet representantene til å gå for en ny runde, mens Høyre er splittet. Mye tyder på at partiet kommer til å stille representantene sine fritt, så utfallet kan gå alle veier.

Drammens Tidende mener det er på høy tid å få landet denne saken. Kommunen er ikke tjent med nok en omkamp om symboler og fargedebatter. Den nye kommunen har viktigere ting å ta stilling til i tida som kommer.

Vi mener kommunen er best tjent med å bevare dagens byvåpen. Det ivaretar kommunens tradisjon og historie som by, og det vil gjøre et langt mindre innhogg i kommuneøkonomien. Rådmannen i Drammen har ikke regnet på hva det vil koste med nytt symbol. I Stavanger anslo rådmannen at det ville koste 10 millioner kroner. Befolkningen synes – med god grunn – å være opptatt av viktigere politiske prioriteringer enn ny designprosess, ny grafisk profil og nytt ordførerkjede.

I Drammen snakkes det mye om vern, bevaring og historiske bygg som gikk tapt. Nå står kampen om noe så verneverdig som byvåpenet med historie fra 1715. Utformingen har variert. Opprinnelig var det rødt, ikke blått. Men alltid med nøkkelen, sverdet, søylen – og inskripsjonen «In fide et justitia fortitudo» (I troskap og rettferdighet ligger styrke). Byvåpenet har fram til i dag overlevd sammenslåing og justering av kommunegrenser. Denne avis ser det som en politisk skandale dersom byvåpenet kastes på historiens skraphaug.

Drammens Tidende er derfor av den klare oppfatning at 305 år med Drammens byvåpen ikke er nok. I troskap og rettferdighet bør det ligge styrke, også for nye Drammen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags