Gå til sidens hovedinnhold

Lesing og leselyst hos barn reduserer økonomiske forskjeller senere i livet

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Øvre Eiker kommune er innbyggerne så heldige at de i år kan feire 20 år med en bokbamse. Bokbamsen setter inn støtet sitt mot de aller yngste leserne, de som faktisk ikke har lært seg å lese selv ennå.

Fra spedbarnsalder er lesing og bøker et tema, gjennom bokgaver, hjemmebesøk og invitasjon til høytlesingsstunder i biblioteket. Kommunen bruker rundt 200.000 kroner årlig på bokgaver og bamseeffekter, i tillegg til at jobben som Bokbamse er en fulltidsstilling i biblioteket.

Hvorfor satse så mye penger på bøker til barn som ikke kan lese?

Fordi lesing er skikkelig, skikkelig viktig. Bamse snakker hele tiden om den gode effekten vi får av høytlesning, resultatene ved tidlig innsats på lesefronten, og hvor gøy det kan være å dypdykke i en god fortelling. Det han ikke har snakket så mye om så langt, men som blir stadig viktigere, er at hans arbeid er med på å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i kommunen.

Bamse vet hvor viktig det er for barn å ha lesende forbilder i de voksne, og å ha et hjem der det finnes bøker, eller å ha voksne som vet å bruke biblioteket. Men ikke alle barn er forunt dette.

Biblioteket i seg selv er et utjevningstiltak. I bokåret 2019, da Nasjonalbiblioteket og veldig mange folkebibliotek feiret at det var 500 år siden den første trykte boka ble utgitt på norsk, var halvparten av Norges befolkning bibliotekbrukere (51 prosent). Til sammenligning var det samme tallet 24 prosent på 1970-tallet. Det at institusjonen når halvparten av befolkningen, og så klart har ambisjoner om å nå enda flere framover, gjør biblioteket til en enorm ressurs og en god arena for å kjøre nettopp slike utjevningstiltak.

Tall fra 2018 (SSB) viser at Øvre Eiker kommune har 10 prosent barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, og ligger dermed godt under nærliggende kommuner som Drammen og Oslo på dette området. Barnefattigdom i Norge har vært økende siden år 2000, skriver Bufdir på sine nettsider. Bokbamsen, som så dagens lys i 2001, er derfor et veldig viktig tiltak for å påse at alle barn, uansett økonomisk bakgrunn, har muligheten til å styrke sin lesekompetanse uavhengig av statusen og kapitalen foreldrene har.

I Norge handler ofte ikke barnefattigdom om å mangle mat eller klær, men hvorvidt man kan delta i det sosiale og kulturelle livet på lik linje med andre barn. Vi vet at gode språkkunnskaper er viktige for å kunne sikre seg en god inntekt seinere i livet, og vi vet at gode lesekunnskaper er viktig for å kunne ta seg en høyere utdanning. Dessuten virker språk- og lesekunnskaper inn på hvor god oversikt vi har over våre rettigheter og plikter som borgere.

Et forskningsprosjekt fra Centre for Longitudinal Studies i England, der de har fulgt en gruppe mennesker fra de er 5 år til 50, har avdekket at lystlesing hos barn har større betydning for om de gjør det godt på skolen og i livet seinere, enn den økonomiske bakgrunnen de kommer fra.

Enkelt sagt betyr dette at fattige barn som liker å lese kan gjøre det like sterkt i utdanningsløpet og i arbeidslivet som mer bemidlede barn. Derfor er å satse på lesing og leselyst et godt forebyggende tiltak mot økte økonomiske forskjeller seinere i livet.

SV ønsket seg før jul en ny nasjonal leselyststrategi. Vi håper at en slik strategi også får med seg bibliotekets viktige rolle. Det tatt i betraktning det store nedslagsfeltet biblioteket har og lesingens mange gleder og fordeler. Hvis en nasjonal leselyststrategi settes på dagsorden, håper vi at Bokbamsen i Øvre Eiker blir et godt eksempel til etterfølgelse for både politikere og kommunedirektører der ute.

Les også

Nyombygget barneavdeling åpnet i helgen: – Det har vært som en tsunami av barn her

Les også

Barneforestillinger kan bli stoppet

Kommentarer til denne saken