Ønsker du deg minigris? Da bør du lese dette

Trulte utenfor grisehuset sitt i Lier.

Trulte utenfor grisehuset sitt i Lier. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Kristin Løken fra Lier har hatt minigris i 10 år. Det er ikke noe hun anbefaler.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

LIER: Det er ti år siden Kristin gikk til anskaffelse av minigrisen Trulte. Minigris er veldig allergivennlig og virket som det perfekte dyret for Kristin som har litt pelsallergi. Nå, ti år etter er ikke akkurat Trulte mini lenger. På noen få år gikk Trulte fra å veie noen få kilo til å bli ei purke på 80 kilo. Nå veier minigrisen Trulte bare 50.

- Jeg kjøpte grisen av en oppdretter, og mange av dem annonserer jo med at griser er som hunder. Jeg kjøpte den for fem tusen kroner, og alt gikk veldig fint i starten. Jeg bodde i en leilighet i Oslo. Grisen var liten og søt den, jeg tok den med på dressurkurs, på turer; Grisen var med overalt.

Og overalt hvor de gikk ville folk hilse på.

- Folk kom løpende ut fra leiligheter, foreldre med unger ringte på døra og biler stanset for å hilse. Det var jo umulig for oss å gå rundt Sognsvann for eksempel. Vi kom oss ikke av flekken for det var så mange som ville kose med Trulte. Rundt St. Hans og jul ble folk spesielt frekke; spørsmålene handlet om hvorfor koteletten var i bånd og hva kiloprisen var på ribba, ler Kristin.

LES OGSÅ: Politivåpen skal ikke lenger være ladd

Eksploderende vekst

Etterhvert ble hun medlem av en minigriseforening og der pratet de mye om minigriser. Noen av medlemmene hadde griser som hadde avansert seg opp et tresifret antall kilo og mange fortalte om uhåndterbar adferd. At de får for lite mat var også et tema.

- Veterinærene fortalte at griser i oppveksten trenger 14 prosemt protein i foret. Griser spiser ikke bare grøntfor og er ikke bittesmå. Da må folk kjøpe seg en kanin, sa de. Så jeg begynte sporenstreks å gi grisen for med en kontrollert mengde proteiner. Da vokste den kraftig, den eksploderte, sier Kristin lattermildt.

Ikke nok med at den la på seg flere titalls kilo, den begynte også å utvikle en aggressiv atferd.

- Griser har en atferd som gjør at den vil ha en tydelig leder, om den ikke har det blir den leder selv. Samboeren ble angrepet om han satt i sofaen med ledergrisen, som var meg sier Kristin, og det er ikke akkurat morsomt å slåss med en gris på femti kilo.

Les mer om grisen på Kristin sin blogg her.

Lagde seg reir en gang i måneden

Hun forteller at gjester ofte ble jagd på dør, spesielt de mest nervøse, og på et tidspunkt okkuperte Trulte hele kjøkkenet. Griser lever for å spise og Trulte var aldri mett.

- Hun bygde også sitt eget rede en gang i måneden, hver gang hun hadde løpetid. Da reiv hun ned alt av gardiner og løse ting som hun fylte på i hundesengen sin, og "knurret" om vi nærmet oss. Virkelig kritisk ble det da hun ville ha akvariefilteret i reiret sitt. Det veier ca. 12 kg og pumper kontinuerlig vannet inn og ut av akvariet som rommer 600 liter.

"Purker bør steriliseres før de vokser til, som voksne er de vanskelige å legge i narkose", leste Kristin plutselig i en bok.

- Jeg kikket bort på min 65 kilos tunge grisevenninne og konstaterte at det toget var gått. "De har et rikt kjønnsliv", sto det videre i boka. Det hadde ingen fortalt meg. Vi dempet brunstproblemene etter hvert med P sprøyter, forteller Kristin

Kristin og samboeren flyttet etterhvert til Lier. Til et hus med stor hage med plass til et grisehus for Trulte.

- Da fikk hun jo et mer normalt griseliv, men da begynte jo Trulte selvfølgelig å rømme. Hun fløy rundt i hagene til folk og gravde opp hekker og tulipaner. Det var ikke veldig populært hos naboene, og fortsatt er det noen som ikke vil prate med oss, sier Kristin, før hun fortsetter:

- Hun stakk jo av på julaften også, da måtte vi ut å leite etter den. Samboeren min ble stoppet av festkledde folk som synes det var i seneste laget å komme med ribba, ler Kristin.

Nå har Trulte fått en skade i bakbeina.

- Nå holder hun seg i hagen sin og stikker ikke av lenger. Nå bare maser hun om mat, og det er egentlig veldig greit, ler Kristin.

LES OGSÅ: Tre millioner har tatt Vestfoldbanen så langt i år

Så liten var Trulte i starten

Så liten var Trulte i starten

Fortsatt glad i Trulte

Hvordan holdt du ut alt dette styret og maset fra Trulte?

- Nei, det er jo helt sykt at jeg har orka det. Når jeg fikk ho så var jeg arbeidsledig og litt trist, så det var jo fint å kunne ta meg av grisen, og jeg ble veldig glad i ho. Også ville jeg ikke gi opp og jeg vil jo heller ikke avlive et dyr som er friskt, det var jo mitt ansvar det her, forteller matmor engasjert.

Med mindre du bor på gård anbefaler ikke Kristin folk å skaffe seg minigris.

- Å behandle en gris som en krysning av hund og menneskebarn, kle på klær og ha den boende i en leilighet, er i mine øyne galt, slår Kristin fast med alvor i stemmen. Jeg vil gå så langt som å si at det grenser til dyremishandling. Gris er født til å være gris, ikke å vakle rundt med klover på parketten.

- Jeg anbefaler det absolutt ikke, med mindre man har bondegård. De må få leve som griser og ikke kjæledyr, avslutter Kristin.

LES OGSÅ: Glassverket slo Sola

Krevende dyr

Klinikksjef på veterinærklinikken Åshild Roaldset har aldri hatt gris før, men kan forteller at griser er krevende dyr, og ikke for hvem som helst.

- Jeg har aldri eid gris selv, men generelt kan jeg si at de kan være svært egenrådige. Griser er lærenemme, men ofte lærer de kun det de selv vil lære, så de kan være veldig utspekulerte dyr. Så om man er vant med hund så vil man nok få seg en overraskelse, forteller Roaldseth.

Griser er smarte dyr, på godt og vondt forteller veterinæren, og skal man ha gris må man være obs på at det er dyr som trenger mye stimuli og oppfølging.

- De kan bli rampete, bite i ting, og i tillegg er de jo veldig sterke. De kan flytte på ting, og generelt gjøre ting de ikke skal gjøre. Hvis man velger å skaffe seg gris, så bør det være noe man virkelig ønsker seg. For det er svært krevende.

Får ofte for mye mat

Hun forteller videre at det ikke er nødvendigvis skadelig at grisen er så liten. Det er først når grisen får for mye mat problemene oppstår.

- Man kan sammenligne grisene vi bruker til mat og griser vi har som kjæledyr med hester og ponnier. Problemet er at minigrisene ofte får for mye mat av eierne sine og blir store og feite.

Da får de fort problemer med ledd, bein og klover. 

- Når de blir for feite så går det utover dyr på lik linje med mennesker. Hjerte og kar sykdommer, de  får problemer med ledd og bein og får problemer med å bevege seg, avslutter Roaldseth.

LES OGSÅ: Steinerskolen konkurs - elever fortviler

Artikkeltags