Lise kan sørge for historisk kvinneandel. Men da må hun trolig slåss mot Masud om topplassen

Av

Buskerud Aps mest profilerte og betrodde stortingspolitiker Masud Gharahkhani vil neppe ta til takke med en andreplass på nominasjonslisten. Men det kan vel ikke Lise Christoffersen heller. Det bygger seg opp til nominasjonsstrid i Ap.

DEL

MeningerEr det noen som skal ha æren for at Stortinget har blitt mer likestilt med årene, er det i alle fall ikke partiene i Buskerud.

Slik er nemlig kjønnsfordelingen av stortingsrepresentanter på buskerudbenken de siste tiårene:

  • 2005-2009: Sju menn og to kvinner.
  • 2009-2013: Sju menn og to kvinner.
  • 2013-2017: Sju menn og to kvinner.
  • 2017-2021: Sju menn og to kvinner.

Ikke spesielt likestilt. Ikke veldig imponerende. Bare ganske pinlig.

Selv ikke i rekordvalget 2017, da det ble valgt inn 70 kvinner, som utgjorde en andel på 41 prosent, bidro Buskerud nevneverdig.
Det var det Oslo, Rogaland, Trøndelags-fylkene og Telemark som gjorde.

Går vi tilbake til 90-tallet, er det ikke stort bedre: To kvinner. Og fem eller seks menn. Den åpenbare årsaken er at partiene som har vært store nok til å nå opp i kampen om stortingsmandater, i alle år har plassert menn på toppen av nominasjonslisten. Jo flere menn på førsteplass, jo flere menn kommer inn. Det er ren matematikk.

Vi må helt tilbake til 1981 for å finne en mer likestilt buskeruddelegasjon. Dette var året da Gro Harlem Brundtland ble landets første kvinnelige statsminister, og Buskerud fikk inn tre kvinner på tinget (og fire menn). Disse var Mona Røkke fra Høyre, Kirsti Kolle Grøndahl (Ap) og Aase Moløkken (Ap). De samme damene ble gjenvalgt i 1985, året før Brundtland dannet sin berømte kvinneregjering.

1980-tallet var tiåret da kvinnesak og likestilling for alvor ble satt på dagsorden, og nasjonalforsamlingen begynte så smått å bli mer likestilt. Tydelige, sterke stemmer gikk foran og viste at det er mulig for kvinner å både ta og få makt. Poenget er at det bidrar til større mangfold, bedre representasjon, større bredde og at likestilling er en verdi i seg selv.

Neste års stortingsvalg kan bli historisk. Ikke bare fordi vi ulogisk nok må forholde oss til at Buskerud fortsetter å være valgdistrikt, til tross for at vi bor i Viken fylke, men også fordi buskerudbenken kan bli mer likestilt.

Dette avhenger selvsagt av mange faktorer, ikke minst hvor stor oppslutning partiene til slutt får, men mye tyder på at særlig Høyre og Ap kan bidra til at det blir flere Buskerud-damer på Tinget.

Alt starter i nominasjonsprosessen, som nå er i gang i de fleste partier.

Størst spenning blir det i Ap, etter at partiets grand old man Martin Kolberg annonserte at han gir seg på Stortinget. Dette baner vei for at Lise Christoffersen, som har lang ansiennitet, sitter i partiets sentralstyre og er godt likt på grasrota, rykker opp på førsteplassen.

Spørsmålet er om Masud Gharahkhani, som har hatt en fremskutt rolle i partiet og fått stor tillit av partiledelsen, vil ta til takke med andreplassen. Det vil gi han en sikker stortingsplass, men som nummer to kommer du alltid i skyggen for nummer én. Til Drammens Tidende uttaler han politisk korrekt at han tar den plassen som partiet peker ut, men både han og støttespillerne hans er proppfulle av selvtillit og vil nok etter hvert kreve at partiet trenger en synlig frontfigur, som i tillegg er brun i huden.

Ap-kvinnene vil på sin side kjempe med nebb og klør for å få en kvinne på topp. Det skal nok mye til før de gir opp denne historiske muligheten. Siden Ap alltid følger annenhver mann og kvinne-prinsippet, betyr det at også tredjeplassen vil gå til en kvinne. Og dersom partiet skulle få inn tre mandater, noe partiet ifølge gjennomsnittet av de siste meningsmålingene ligger an til, gir det to kvinner i buskerudpotten.

I Høyre har Trond Helleland og Kristin Ørmen Johnsen signalisert at de fortsatt er sultne på mer rikspolitikk. Dermed er partiets to sikre plasser mer eller mindre avklart, med mindre nominasjonskomiteen gjør radikale endringer. Til å overta den mer usikre tredjeplassen nevnes nå Unge Høyre-leder Sandra Bruflot som det heteste kortet. Bruflot er ung, lovende og kvinne, og hun har den fordelen at hun er oppvokst i Lier og bor i Ringerike, noe som gjør at hun treffer både by- og bygdekriteriene. Hvis partiet gjør et like godt valg som målingene nå antyder, kan også Buskerud-Høyre bidra med to damer på Stortinget.

Dette er høyst usikre prognoser, og mye vil skje i løpet av nominasjonsprosessen og valget. Men om resultatet skulle ende slik, kan altså fire av Buskeruds åtte stortingsmandater være kvinner etter neste valg. Det vil i så fall være historisk.

Også de mindre partiene kan påvirke fordelingen av kvinner og menn, i positiv og negativ retning. Frp stiller trolig med tospannet Jon Helgheim og Morten Wold på henholdsvis første- og andreplass, og påvirker bare kvinneandelen ved å dra den ned. Det samme kan man kanskje si om Senterpartiet, der Per Olaf Lundteigen nok en gang er klar for Stortinget. Gjør partiet derimot et brakvalg, på bekostning av Frp, kan de få inn to mandater, noe som baner vei for en kvinne.

I SV råder total usikkerhet. Partiet ble tatt på sengen da Arne Nævra sa at han gir seg på Stortinget, og det er ingen kandidater som for øyeblikket peker seg ut til å bekle førsteplassen. For likestillingspartiet SV er det kanskje en gyllen mulighet, til å putte en dame på topp. Men da må også damene ville.


Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags