Lite penger å spare på direktørkutt. Men rådmannen får toppet laget

Av
DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.Da Manuela Ramin-Osmundsen sa opp stillingen som kommunaldirektør for arbeid og inkludering i sommer, var det bare et forvarsel om hva som kom til å skje.

Hun skjønte nok hvor dette bar og trakk seg ut i tide, vel vitende om at hun ikke kom til å bli erstattet heller.

Denne uken ble det nemlig klart at fire av de gjenværende sju direktørene nå forsvinner fra kommunens organisasjonskart, et grep rådmann Elisabeth Enger gjør klokt i. Alle som har vært en del av det indre liv i rådhuset de siste månedene har skjønt at dette ikke kunne vare særlig lenger.

Ikke først og fremst av økonomiske hensyn, for det redder ikke kommuneøkonomien å kutte en neve direktører – selv om det utad kan se ut som en real slakt og fungerer symbolsk: Skal man kutte i ansatte, må det også kuttes på toppen.

De fire direktørene som nå ryker, har både stillingsvern og beholder lønna på 1.260.000 kroner hver, slik reglene i kommunal forvaltning er. Den eneste måten man sparer på er hvis noen av eksdirektørene slutter, går inn i ledige stillingshjemler - noe som mest sannsynlig i dette tilfellet, eller at de overføres til andre budsjetter i kommunen.

Direktørkuttet kan like gjerne leses som et strategisk trekk fra rådmann Elisabeth Engers side, og et svar på en ledermodell som ikke har funket.

Hun beholder dagens fire ledernivåer, men ved å verne tre av direktørene, konsentrerer hun samtidig makt rundt seg og sin rolle og peker ut hvilke funksjoner og personer som blir viktigst å ha med i en ny toppledergruppe.

Det er for eksempel ingen tvil om at Trond Julin, med den noe diffuse tittelen direktør for eierskap og styring, spiller en svært viktig rolle i rådhuset. Han er godt likt av alle, både blant politikere og administrasjon, er lojal, samarbeider godt med Enger og er den viktigste sparringpartneren hennes når det gjelder å løse kommuneøkonomien. Digitalisering og utvikling, byutvikling og medvirkning er andre områder som rådmannen nå peker ut blant de strategisk viktigste funksjonene hun vil samle rundt seg, noe som er et viktig og riktig valg.

Noen vil nok reagere på at det er kvinnene i direktørkorpset som degraderes. Men det er nok tilfeldig. Det handler mer om en kombinasjon av personlige egenskaper, fagområder og kompetanse som gjør at Enger nå prioriterer som hun gjør. Det skal sies at på nivået under, der vi finner alle kommunalsjefene, er det en overvekt av kvinner. Og Drammen kommunes to øverste toppledere, ordfører og rådmann, er faktisk kvinner.

Direktørmodellen som Elisabeth Enger og den mye omtalte Fellesnemnda la opp til i kommunesammenslåingsprosessen, har rett og slett ikke virket som den skulle. Tanken var at direktørene skulle jobbe strategisk og på tvers av sektorer, men det har vist seg lettere i teori enn praksis. I stedet har de blitt helt usynlig og kan sjelden svare på konkrete spørsmål, verken fra innbyggere eller politikere.

Trolig har rådmannen skjønt dette underveis i sammenslåingen. Rollene ble for vage og mandatet for stort. Og da koronaen kom, ble dette enda tydeligere. Det sier sitt at på de daglige pressekonferansene fra rådhuset var det kommunalsjefene som svarte på konkrete spørsmål fra pressen og innbyggerne. Ikke direktørene.

I det politiske miljøet har det lenge vært misnøye med det som har blitt omtalt som et altfor stort direktørkorps. Hvorfor skal Drammen ha flere kommunale sjefer og direktører enn Asker, har vært mantraet.

Det politiske presset på rådmannen om å gjøre noe med lederstrukturen har nok vært stort. Nå har hun kvittert ut denne utfordringen og samtidig etablert sitt eget A-lag.

Det blir kanskje bedre for Enger, og forhåpentligvis for byen. Men det blir ikke noe billigere.


Les også:


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken