Etterlyst: Drammens Tidende fra 1850-årene

Jubileum: Forfatteren A.O. Vinje skrev for DT i 1850-årene. I forbindelse med hans 200-årsjubileum neste år, ber Nasjonalbiblioteket DTs lesere om hjelp til å finne avisutgavene med hans tekster.

Jubileum: Forfatteren A.O. Vinje skrev for DT i 1850-årene. I forbindelse med hans 200-årsjubileum neste år, ber Nasjonalbiblioteket DTs lesere om hjelp til å finne avisutgavene med hans tekster. Foto:

I anledning den folkekjære forfatteren O.A. Vinjes 200-årsjubileum neste år, ber Nasjonalbiblioteket DTs abonnenter om å være med å lete fram gamle nummer av avisen. Kanskje finner du noe på oldemors loft?

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

DRAMMEN: Som de historisk kyndige vet, skrev forfatter, journalist, nynorskpioner og ansiktet på den gamle 50-lappen, Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870) for Drammens Tidende på 1850-tallet.

I tillegg til å være opphavsmann til folkekjære dikt som «Våren», «Ved Rondane», «Den dag kjem aldri» og barnesangen «Blåmann», leverte han også stoff til Drammens Tidende i perioden 1851 til 1858.

LES OGSÅ: Journalisten Vinje i Drammens Tidende

Provokatøren

To ganger i uka fylte han forsiden med et såkalt korrespondentbrev fra hovedstaden Christiania, og Vinjes berømmelse begynte å vokse fort, men ikke bare i Drammen.

– Også i hovedstaden løp man rundt og lette etter eksemplarer av DT for å se hva denne uforutsigelige frekkasen av en korrespondent hadde funnet på. Ikke sjelden trykte hovedstadsavisene opp hans provokasjoner, sier Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Stortingets åpning: Vinje karakteriserte Stortingets åpning som "den mest rystende Komik" i artikkelen han skrev for Drammens Tidende. Tegningen er fra Illustrert Nyhetsblad i 1857.

Stortingets åpning: Vinje karakteriserte Stortingets åpning som "den mest rystende Komik" i artikkelen han skrev for Drammens Tidende. Tegningen er fra Illustrert Nyhetsblad i 1857. Foto:

LES OGSÅ: Kunst rett vest for ellevte gang

200-årsjubileum

I anledning jubileet har Nasjonalbiblioteket blitt bedt med om å lage en fritt tilgjengelig digitalutgave av Vinjes mange korrespondanser.

– Arbeidet byr på noen utfordringer ettersom DT ikke er komplett bevart på 1850-tallet. Drammens Museum har noe, men fortsatt finnes det hull. Tekstmengden er såpass stor, og vi har ikke andre versjoner av teksten enn den som sto å lese i avisen, sier Jon Haarberg.

Det er her Nasjonalbiblioteket trenger din hjelp. Hvis  du har 160 år gamle utgaver av DT liggende, så vil de gjerne ha kontakt med deg.

– Mulige eiere bør være klar over at de avisene de sitter på også har kommersiell – ikke bare kulturell – verdi. De kan selges, helst da til Nasjonalbiblioteket. Det vil i så fall være en aktverdig innsats for den nasjonale hukommelse, sier professoren.

Alt i alt leverte han 700 artikler og rundt 1.500 sider tekst til Drammens Tidende.

LES OGSÅ: Liung med kjærlighetsbok til Oslo

Trøbbelmakeren

I 1851 hadde eieren av DT, Jacob Wulfsberg, satset stort: Avisen ble fra da av utgitt daglig – noe slikt hadde ingen «provinsavis» våget seg på tidligere. Men de trengte et bruhode i Christiania, for å få rapportert hva som foregikk i hovedstaden.

– Konkurrenten, Drammens Blad, strevde med å holde tritt etter at folk hadde fått merke hva som foregikk i DT.

– På ett tidspunkt engasjerte Drammens Blad den unge Bjørnstjerne Bjørnson i håp om å utkonkurrere Vinje. Det gikk helt motsatt. Vinteren 1855 hadde de to en feide etter at Bjørnson hadde karakterisert Vinjes eksperimentelle språk som «kaudervelsk». Vinje svarte med et vers fra en ikke helt stueren vise:

        Ind kom han Thore Drukkenmand,
        Slog i Bordi, saa det dundrad:
        Bonde er eg no, verre sko eg bli!
        Høyrer du det, du Kjæringa mi!"

- Bjørnson som «kjerring» – det ble liv og røre, ikke bare i Drammen, av sånt! Bjørnson ga seg som korrespondent etter et knapt år, sier Haarberg.

Nynorskpioneren

I DT skrev han vanlig dansk, men begynte etter hvert å friske opp prosaen med mange norske ord og bøyningsformer etter inspirasjon fra Ivar Aasen.

– Når det gjelder Vinjes betydning for landsmålet: Den kan knapt overvurderes. Han satte Aasens ideer ut i praksis, både som journalist og som dikter. Norsk presse hadde faktisk ikke hatt noen slik uærbødig og «allvitende» kommentator før – uansett målform, sier Haarberg.

Han brøt samarbeidet med DT i 1858, og hans årslønn på 300 spesidaler, for å gå helt fra dansk til norsk i sin egen ukeavis Dølen – landets første nynorskavis.

– Han begynte med sine språkeksperimenter i DTs spalter. Avisen ga han muligheten – og tjente på det, sier Haarberg.

Hvis du eier eller vet om gamle nummer av DT-utgaver fra perioden 1851-1858, kan du ta kontakt med forsker Nina Evensen eller Jon Haarberg på Universitetet i Oslo.

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et kulturarrangement du ønsker å dele i Drammens Tidende

Artikkeltags