Lolland/Knive: Politikere må tenke seg nøye om før de tillater nedbygging i landets mest verdifulle jordbruksområder

Av
DEL

MeningerDet legges planer for boligbygging på jordbruksareal i drammensområdet. Før avgjørelsen tas, er det viktig at alle beslutningstagere kjenner til verdien som disse 180 dekarene har for landets matproduksjon.

Jordvern handler om langsiktig planlegging der både nasjonale og globale hensyn er viktige. Det er lett å glemme at bit for bit nedbyggingen av jordbruksareal får store konsekvenser over tid.

Her er ti fakta som setter utbyggingsplanene på Lolland og Nedre Knive inn i et større perspektiv.

  1. Jorda på Lolland og Nedre Knive har produsert mat i sytten år etter at området ble omdisponert. I mellomtiden har bevisstheten om matjordas betydning økt. Norge har fått en jordvernstrategi og et mål for maksimal omdisponering av dyrka jord på 4.000 dekar per år.
  2. Drammen kommune har under en kvart prosent av det totale jordbruksarealet i Norge. Dersom vi fordeler de 4.000 dekarene med «tillatt» omdisponering ut fra hvor mye jordbruksareal en kommune har, blir Drammens del av «omdisponeringskaka» maksimalt 9 dekar per år.
  3. Nasjonale føringer framhever at den beste jorda i de beste klimasonene har spesielt stor betydning for matproduksjonen. Omtrent 80 ptosent av den fulldyrka jorda på Lolland og Nedre Knive har svært god jordkvalitet ifølge NIBIOs jordkartlegging. Hvis denne jorda holdes i god hevd, bl.a. ved å sørge for et velfungerende grøftesystem, gir den gode og stabile avlinger.
  4. Jordkartleggingen viser også at de to gårdene har samme type jord som resten av området. Teksturen veksler mellom silt, siltig lettleire og noe siltig mellomleire. Jorda har blitt avsatt i havet og hevet over havnivå etter at isen trakk seg tilbake.
  5. Over halvparten av jorda på Lolland og Nedre Knive har dreneringsbehov. Dette gjelder en stor del av Norges beste jordbruksarealer. Blant annet er vedlikeholdte grøftesystemer viktig.
  6. Jordbruksarealet på Lolland og Nedre Knive benyttes til gras i dag. Men både klima og jordforhold gjør at det er mulig å dyrke både matkorn og andre vekster ved behov, f.eks. i forbindelse med en nasjonal eller global krisesituasjon. Arealer som kan benyttes til kornproduksjon er spesielt viktige for norsk matsikkerhet.
  7. Nydyrking er ikke en fullgod kompensasjon for nedbygd jordbruksareal. Dersom matproduksjonen skal økes i framtiden, må jordbruksarealet økes. Da må vi bevare dagens jordbruksareal samtidig som vi dyrker opp mer. Det er ofte slik at nydyrket areal ikke har like god jord eller ligger i like godt klima som nedbygd areal. Et grasareal i en fjellbygd kan ikke erstatte kornjord rundt Drammensfjorden.
  8. Rundt 50.000 dekar matjord ligger inneklemt i norske tettsteder og byer. Hvis nedbyggingen av tettstedenes og byenes jordbruksarealer fortsetter, vil mesteparten av denne jorda være bygget ned om noen få tiår.
  9. Flere kommuner tar konsekvensene av innstrammingene i jordvernet. De velger å tilbakeføre omdisponert dyrka jord til LNF-område dersom de har forblitt urealisert gjennom flere kommuneplanrevisjoner. Denne muligheten finnes også i Drammen kommune.
  10. Verdens matproduksjon utfordres av jordtap, jordforringelse, økende matbehov, klimaendringer og politisk uro. Mye tyder på at Norge kan bli mer avhengig av egen matproduksjon i framtiden.

Debattinnlegget fortsetter under illustrasjonen

Illustrasjon som viser jordkvaliteten i de aktuelle områdene på Lolland/Knive.

Illustrasjon som viser jordkvaliteten i de aktuelle områdene på Lolland/Knive.

I dette perspektivet må politikere tenke seg nøye om før de tillater nedbygging i landets mest verdifulle jordbruksområder.

Beslutninger om bruk av jordressursen tas lokalt, men den dyrka jorda i drammensområdet er av nasjonal verdi. Lokale beslutninger om bruk eller vern av dyrka jord i drammensområdet er derfor av nasjonal betydning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags