Vi står ved et veiskille for å beholde en trygg og offentlig helsetjeneste i Norge. Fastlegeordningen, som er bærebjelken i dette systemet, står nå i fare for å svekkes til et nivå som er irreversibelt.

Ved inngangen av 2022 anslo man at 144.000 nordmenn var uten fastlege. Tallet i dag er ifølge Helsedirektoratet 176.000, mens Allmennlegeforeningen hevder det reelle tallet er 235.000.

Den akutte mangelen på fastleger resulterer i at pasienter som kunne vært tatt hånd om av primærhelsetjenesten i kommunene i økende grad blir sendt til sykehus eller må tas hånd om på legevakten. Dette til unødvendig høy kostnad både for samfunnet og pasienten. Fastlegekrisa har blitt ei pasientkrise.

90 prosent av helsetjenester og konsultasjoner utføres av førstelinjetjenestene i kommunene til bare fire prosent av helsebudsjettet. Dette er det laveste, effektive omsorgsnivået, det løser helseproblemer på rett nivå, og det er sosialt utjevnende ved at de som trenger mest, får mest.

LES OGSÅ:

Hans (70) ut mot Bjørkholts skryteinnlegg: – Da fanden ville at intet skulle skje

Å kunne bli fulgt opp av en fastlege over tid reduserer sannsynligheten for sykehusinnleggelse med 35 prosent og sannsynligheten for død med 25 prosent. Riktigere medisinforskrivning gir 35 prosent redusert sannsynlighet for at pasienter med demenssykdom får delirium. Pasientorganisasjoner for kvinnehelse fremhever at særlig kvinner gis såkalte diffuse diagnoser, og at det for denne pasientgruppen er særlig viktig med stabile fastleger.

Samhandlingsreformen ble innført i 2009 og overførte flere oppgaver og mer ansvar til kommunene. Et av de uttalte premissene for at reformen skulle lykkes var at det skulle tilføres 500 flere fastleger. Det skjedde ikke. Isteden har vi siden 2011 fått en dobling av antall leger på norske sykehus.

Fastlegeordningen er også sagt skulle være kostnadsnøytral for kommunene. Nå opplever vi at kommuner er villige til å bruke opp til 300.000 kroner per uke for å få tak i vikarleger for å bøte på legemangelen.

LES OGSÅ:

Heidi (36) har ventet på ny fastlege siden april 2021: – Blir litt oppgitt

Tromsø kommune har bevilget 100 Mkr over fire år for å styrke fastlegedekningen. Disse midlene går til en vesentlig økning av basisfinansieringen, støtte ved kjøp av fastlegepraksis, ti sykedager/sykt-barn-dager per år og spesialistutdanningen i allmennmedisin blir gjort gratis.

Norge har forpliktet seg til å utdanne 70 prosent av egne leger. Dette skjer ikke i dag, som følge av manglende studieplasser og kø for å få gjennomført turnus. Grimstadutvalget la i sin rapport fram hva Norge må gjøre for å kunne utdanne 80 prosent av egne leger. Løsningen på dette er altså beskrevet, noe som gjelder mange av problemstillingene rundt fastlegene. Problemene og mange av løsningene er kjent. Det står på å bevilge pengene. Løsningen er ikke å fjerne fastlegeoppgavene, men å tilføre mer ressurser.

For å sikre at fastlegeordningen ikke forvitrer mener Senterkvinnene at regjeringen må ta grep nå, og at statsbudsjettet for 2023 må bidra til å:

  • Øke antallet fastleger med 500 stk. (10 % økning fra dagens ca. 5000 fastleger) og få listelengden per fastlege ned til under 1000 pasienter (i snitt).
  • Gjennomgå finansieringsordningen for utdanning av leger for å sikre at flere legestudenter får mer tid ved lokalsykehus eller i kommunene under utdanning.
  • Bedre rammevilkårene for legevaktordningen f.eks. ved å redusere timebelastningen per lege.