Gå til sidens hovedinnhold

Lundteigen tar feil. Kraftutvekslingen vi har med våre naboland slår positivt ut for norske strømkunder

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Per Olaf Lundteigen (Sp) tar feil i sin beskrivelse av det norske kraftmarkedet og hvordan strømforbindelser til våre naboland påvirker de norske strømprisene.

De siste ukene har strømprisene vært høye. I fjor var strømprisene rekordlave, og en gjennomsnittlig husstand som bruker 20.000 kWh strøm per år, sparte opp mot 10.000 kroner sammenlignet med mer gjennomsnittlige år. Variasjonene i pris påvirkes av mange faktorer, hovedsakelig av vær og vind, og noe av prisen for å produsere fossil kraft i nabolandene som vi er forbundet med.

I motsetning til det Lundteigen hevder, slår kraftutvekslingen vi har med våre naboland positivt ut for norske strømkunder. I vinter har det ofte vært eksport av kraft på dagtid i hverdagene, mens det har vært import om natten og i helgene. Slik får vi utnyttet ressursene godt på tvers av landene, og dette har gitt samfunnsøkonomisk gevinst. Forbrukerne på Sørlandet har hatt særlig glede av den nye kabelen til Tyskland, som har gjort det mulig å importere rimeligere kraft derfra.

Dette er selve begrunnelsen for å kunne utveksle kraft mellom land. I perioder med mye vann i magasinene og lavt forbruk i Norge, som i fjor, økes inntektene for fellesskapet fra norsk kraftproduksjon ved at noe av strømmen kan eksporteres. Når det er tørt og kaldt vil det være motsatt, vi kan importere rimeligere kraft utenfra enn den vi produserer selv, og strømkundene tjener på dette. Begge deler gir samfunnsøkonomisk gevinst for Norge.

Senterpartiet er opptatt av norske verdier og norsk verdiskapning. Norsk kraftproduksjon er noe av det reneste og mest bærekraftige vi produserer. Likevel velger Lundteigen å raljere over norske strømselskap og norsk kraftproduksjon, og skaper et inntrykk av at den norske naturkraften er tapt for fellesskapet. Sannheten er at nesten all norsk kraftproduksjon er offentlig eid, og bidrar til viktige inntekter for kommuner, fylkeskommuner og staten. Utenlandskablene gjør det mulig å produsere kraften der det til enhver til gjøres billigst og bruke den der etterspørselen er størst, og de gir direkte handelsinntekter som kommer strømkundene til gode.

Lundteigen vil verne norske interesser og styrke norsk verdiskapning. Det samme vil den norske kraftbransjen. En viktig sikring av norske verdier er samarbeid med andre land. Det norske strømnettet har vært knyttet til andre lands strømnett i 60 år. I 25 år har hatt et felles nordisk kraftmarked. At prisen påvirkes av situasjonen i nabolandene er derfor ikke noe nytt.

Det er heller ikke nytt at kraften er en vare som omsettes, og det er tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen. Slik har vi hatt det i Norge i 30 år, og det har gitt Norge de laveste kraftprisene i Europa, samtidig som staten, kommuner og fylkeskommuner har fått store inntekter gjennom sine eierskap.

Dette til forskjell til den politiske styringen av kraftprisen vi hadde før 1990. Et system som kostet forbrukerne og samfunnet mye mer: Kostnaden ved å ha en overkapasitet på produksjon for å kunne dekke tørrår, kostnaden ved å sløse og ofte måtte sende vann på havet i våte år, kostnaden ved å måtte be nabolandene pent om å kjøpe litt av overskuddet i våte år til svært lave priser og kostnadene ved å måtte kjøpe tilbake dyrt i svært tørre år, de kostnadene tok forbrukerne over skatteregningen.

Heldigvis hadde Senterpartiet framsynte politikere da, som tok initiativ til en reform som gjorde at vi kunne utnytte verdifulle ressurser på en bedre måte.

Vår kompetanse på effektiv drift av kraftsystem og kraftmarked tar vi nå med oss ut i Europa, som har sett at den nordiske løsningen er den mest ressurs- og klimaeffektive måten å drive på når man har væravhengig, fornybar kraftproduksjon. Tettere samarbeid over landegrensene krever felles regler og standarder, og respekt for disse. Det er forvaltning og oppfølging av det felles handelsregelverket som er ACERs oppgave, ikke ressursforvaltning.

På samme måte som andre EU-byråer følger opp felles regelverk på veterinærområdet, finans, telekom, luftfart m.m. Det er en ACER-sak i høyesterett, men den handler ikke om hvorvidt ACER har mandat til å styre utviklingen av det norske kraftsystemet, tvinge gjennom kabler eller kraftverk (noe ACER ikke kan), men om hvor stort flertall som burde vært krevet ved innlemmelse av dette regelverket i Norge (det var uansett stort nok, noe Lundteigen glemmer å nevne). Men dette står fast: myndigheten over ressursforvaltningen, bygging av kraft og kabler, er myndighet som ligger nasjonalt. Bl.a. jussprofessor Henrik Bjørnebye har redegjort grundig for dette.

Lundteigen ønsker at markedskreftene skal styres fra Stortinget. Han glemmer at Stortinget og norske myndigheter har utviklet og forvaltet norske naturressurser i flere tiår med stor suksess. Det har de gjort gjennom å sørge for at utvikling og drift av det norske kraftsystemet skjer på basis av et prinsipp om bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Vi håper Senterpartiet vil bidra til at dette fortsetter, og at Norge kan opprettholde sin plass som et av de mest bærekraftige land i verden. Fornybare ressurser, samarbeid med andre land og sunne markedsprinsipper vil bidra til at den grønne veksten fortsetter og at norske strømkunder forbruker miljøvennlig energi til lav pris sammenlignet med de fleste andre energikilder.

Les også

Høye strømpriser og korona-kontor fyrer opp under familiens sidegeskjeft: – Nå for tida går det i ett

Les også

Slik får Jan Vidar tusenvis av nye strømkunder: – Meget viktig avtale for oss

Les også

Nå er strømmen monsterdyr, og i dag får du strømsjokk – det kan være smart å droppe å lade elbilen

Kommentarer til denne saken